Sammendrag:

Temaet for denne masteroppgaven er regjeringens konkrete bruk av ekspertutvalgsrapporter. Ekspertene har de siste årene dominert medlemssammensetningen i offentlige utvalg, og interessegruppenes representasjon er stabil eller synkende, samtidig som oppnevnelsen av offentlige utvalg har gått ned. Inntoget av eksperter i utvalgene kan indikere at ekspertene har stor makt og innflytelse på politikkutformingen. Forskningen som eksisterer i dag innen feltet illustrere ikke et klart bilde av departementenes konkrete bruk av ekspertutvalgsrapporter, og det kan gjøre det utfordrende å si noe om ekspertenes faktiske innflytelse på politikken innen ulike saksområder.

Oppgavens problemstilling er: i hvilket omfang og hvordan brukes referanser og anbefalinger fra ekspertutvalg i politikkutformingen innenfor ulike saksområder? Hva kan forklare eventuelle forskjeller mellom ulike saksområder? Det blir benyttet egeninnsamlet empirisk datamateriale som består av fire ekspertutvalgsrapporter fra forskjellige saksområder, som følges opp av meldinger til Stortinget. Metoden er basert på en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse av departementenes referanser og forslag til politikk i melding til Stortinget, som sammenlignes med ekspertutvalgsrapportenes referanser og anbefalt politikk.

Analysen viser at det er forskjell mellom bruken av ekspertutvalgsrapporter på de ulike saksområdene. Funnene indikerer at departementene bruker både referanser og anbefalinger fra ekspertutvalg forskjellig. Det kan forklares med saksområdenes egenskaper, som videre sier noe om mobiliseringsmotesialet under det aktuelle saksområde.