Sammendrag:

Denne studien undersøker hvorvidt kommunestørrelse, målt i befolkningsstørrelse, har noe å si for tilfredshet med kommunale tjenester. For å gjøre dette koples innbyggerdata sammen med kommunedata. Innbyggerdataene måler innbyggernes tilfredsheten med tjenester. Dataene som anvendes her er fra Innbyggerundersøkelsen 2010, 2013, 2015, 2017 og 2019. Dataene er samlet inn av direktoratet for forvaltning og IKT. Kommunedataene måler størrelsen til kommunene og en rekke andre faktorer med kommunene og innbyggerne. Dataene er samlet inn av Fiva, Hasle og Natvik (2020). Ved å kople dataene sammen konstrueres et originalt datasett, som dekker innbyggernes tilfredshet med en rekke tjenester og informasjon, deriblant størrelse, med alle norske kommuner i perioden 2010 – 2019. Dermed kan tilfredshet undersøkes for flere år og det kan kontrolleres for andre faktorer som spiller inn i forholdet kommunestørrelse og tilfredshet med tjenester. For å undersøke hva som kan være grunnen til forskjeller i tilfredshet utvikles hypoteser utledet av Ostrom (1972) sitt teoretiske rammeverk. Rammeverket består av reformteori og politisk økonomisk teori, og tilhørende mekanismer for hvorfor teoriene argumenterer for høyere tilfredshet i henholdsvis store kommuner og små kommuner. Det blir gjort et sentralt funn, resultatene fra denne analysen viser færre signifikante sammenhenger mellom befolkningsstørrelse og tilfredshet med tjenester sammenliknet med hva tidligere forskning har funnet. Som følge av dette blir det kun funnet delvis støtte til hypotesene, utledet fra Ostroms teoretiske rammeverk. For å undersøke hva som kan være grunnen til færre signifikante funn sammenliknet med tidligere forskning blir det skissert tre mulige årsaker. Den første er måten tilfredshet blir målt på. Det vil i dette tilfellet si en diskusjon av Time Series Cross Sectional data versus Cross Sectional data. Tidligere forskning har undersøkt innbyggernes tilfredshet med tjenester ved bruk av tverrsnittsdata (Cross Sectional), hvor det som regel er blitt brukt ett år av innbyggerundersøkelsen for å måle tilfredshet. Den andre årsaken er måten FE panel regresjonen blir gjennomført på. Det blir derfor undersøkt hvorvidt måten FE panel regresjonen er blitt gjennomført på har noe å si for resultatene. Derfor blir FE panel regresjonen gjennomført trinnvis, for å sjekke om forklaringskraften kan gå gjennom andre variabler. Den tredje årsaken er spesifikt for tid. Derfor er det utviklet en diskusjon om spesifikke hendelser eller andre faktorer spesielt for de årene som er blitt brukt til å begrene tilfredshet i tidligere forskning. For å undersøke om dette kan ha noe å si for resultatene. Disse tre mulige grunnen diskuteres, og det fremkommer at måten tilfredshet måles på er kritisk for resultatene.