Sammendrag:

Masteroppgaven «En utvikling mot bedre brukeroppfølging?» tar sikte på å besvare følgende problemstilling: Hvordan har endringen av arbeidsavklaringspengeordningen i 2017 påvirket relasjonen mellom veilederne på NAV-kontoret og brukerne deres som mottar denne ytelsen? I første kapittel presenteres bakgrunnen for oppgaven og problemstillingen. Neste kapittel innledes med å presentere hovedtrekkene ved fremveksten og endringer ved velferdsstaten, for å sette oppgaven i en større historisk kontekst. Deretter redegjøres det for relevant foreliggende forskning på området og innholdet i lovendringene som er gjenstand for denne undersøkelsen. I kapittel tre er det utviklet et teoretisk rammeverk for oppgaven, som primært tar utgangspunkt i Michael Lipsky og Siv Oltedals kategoriseringer at bestanddelene i relasjonen mellom bruker og veileder. Rammeverket består fire dimensjoner, eller aspekter ved relasjonen, som antas å være særlig interessante for å besvare oppgavens problemstilling. Disse dimensjonene omhandler hvem av partene som strukturerer konteksten for relasjonen, hvem som bestemmer om etatens fordeler og sanksjoner skal gis, treffsikkerheten av arbeidsrettet aktivitet som følge av når disse iverksettes, og hvordan brukers identitet påvirkes av relasjonen. Oppgavens fjerde kapittel tar for seg de valgene som er tatt i forbindelse med forskningsdesignet for undersøkelsen, samt implikasjoner av disse valgene. Forskningsdesignet er basert på kvalitative, semistrukturerte dybdeintervjuer med seks NAV-veiledere, som er analysert gjennom kvalitativ innholdsanalyse. Deretter, i oppgavens femte kapittel, blir empiriske funnene fra intervjuene med seks veilederne gjort rede for. I oppgavens sjette kapittel, blir analysen av funnene presentert. Analysen viser at det er flere ting i veiledernes svar som ser ut til å indikere at lovendringen har påvirket relasjonen. Hvilke av de ulike dimensjonene av relasjonen som påvirkes, og om påvirkningen er positiv eller negativ ser ut til å kunne variere fra bruker til bruker, slik veilederne opplever det. Oppgaven rundes av med et avsluttende kapittel som trekker frem hovedtrekkene ved oppgaven og analysen, samt peker frem mot fremtidig forskning.