Sammendrag:

Studien undersøker en prosess der politikk har blitt overført på tvers av styringsnivåer. I
undersøkelsen legges det vekt på en spesifikk case som tar for seg overføringen av NOKUTs
kvalifikasjonspass for flyktninger til Europarådet og UNESCO.
NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, sto i 2016 bak ideen om et
kvalifikasjonspass for flyktninger som kunne fungere som en løsning på utfordringer knyttet
kvalifikasjonsvurdering av flyktningers kompetanse i tilfeller der det var mangel på
tilstrekkelig med verifiserbar dokumentasjon. Siden den gang har kvalifikasjonspasset blitt
overført til både regionalt og globalt styringsnivå, med etableringen av det europeiske
kvalifikasjonspasset i regi av Europarådet, og det globale kvalifikasjonspasset, i regi av
UNESCO.
Studien undersøker prosessen ved å forsøke å finne ut hva som kan forklare at NOKUTs
kvalifikasjonspass ble overført til Europarådet og UNESCO, samt hvorvidt
overføringsprosessen kan anses for å være vellykket. For å besvare dette tar oppgaven i bruk
teoretiske perspektiver fra policy-overføring og policy-instrumenter, samt data fra semistrukturerte intervjuer og dokumenter. Undersøkelsen er utformet som en kvalitativ casestudie
med et within-case design, hvor overføringene av kvalifikasjonspasset til henholdsvis
Europarådet og UNESCO ses på som to separate deler av én og samme prosess.
Studiens hovedfunn viser at de involverte hovedaktørene har hatt stor betydning for hvordan
overføringsprosessen har funnet sted, samt for årsaken til den. Dette viser seg å være knyttet
til aktørenes motivasjon for deltagelse, hvilken grad av overføring som har funnet sted, samt
kjennetegn ved de ulike aktørene og dynamikken mellom dem.
Undersøkelsen bidrar til å kaste lys over policy-overføring innen høyere utdanningsfeltet, som
er preget av internasjonal standardisering, men sterk nasjonal styring. Dette er også gjeldende
for tiltak knyttet til flyktningers tilgang på høyere utdanning, ved at utformingen av konkrete
virkemidler som svarer til gjeldende målsettinger viser seg å være en viktig faktor for
samarbeid mellom aktører innen ulike politiske systemer, og hvorvidt overføringsprosessen
kan anses for å være vellykket eller ikke.