FORVALTNINGSDATABASEN

Moseng, Espen Evertsen (2019):

Er samfunnsoppdraget til SSB i fare?

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/69732/Masteroppgave_Espen_Moseng_2019.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/69732

Antall sider:

93

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

4953

Disse opplysningene er sist endret:

3/7 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Et viktig og sentralt tema innen statsvitenskap er studier av sentralforvaltningen. Det er viktig å undersøke sentralforvaltningen av flere grunner, blant annet fordi sentralforvaltningen ivaretar en helt sentral rolle i den utøvende makten i Norge. Innen studie av sentralforvaltningen er undersøkelser av forvaltingens faglige uavhengighet og forholdet mellom departement og underliggende etat viktig. I 2017 ble grensene mellom politisk lojalitet og faglig uavhengighet aktualisert og problematisert, i striden om forståelse av samfunnsoppdraget til Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. Denne planlagte omorganiseringen utviklet seg til en konfliktfylt prosess som fikk bred mediedekning. Utgangspunktet var at SSB skulle jobbe med utvikling digitalisering, som et ledd i dette arbeidet satte daværende administrerende direktør i SSB Christine Meyer ned Bye-utvalget, som konkluderte med at Forskningsavdelingen ikke leverte godt på forskningskvalitet og foreslo å redusere avdelingen og innføre nye førende økonomiske modeller. I etterkant av konklusjonene til utvalget ble det mye kritikk og diskusjon. I oktober 2017 stoppet finansminister Siv Jensen og Finansdepartementet omorganiseringen, og Christine Meyer valgte å trekke seg, etter hun ikke lenger hadde finansminister Siv Jensens tillit. I denne oppgaven vil prosessen analyseres ut i fra en organisasjonsteoretisk tilnærming. Det vil bli anvendt tre perspektiver fra organisasjonsteorien: det instrumentelle perspektivet, kulturperspektivet og myteperspektivet. Det empiriske materialet i oppgaven baseres på dokumenter og noen intervjuer med sentrale aktører. Fra det instrumentelle perspektivet kan omorganisering tilsynelatende virke som et hensiktsmessig virkemiddel når organisasjonen ikke lenger er tilstrekkelig for å oppnå målene den er forventet å levere på. Det er likevel interessant å merke seg at ledelsen ikke fikk gjennomslag for sine endringsforslag i forskningsavdelingen i SSB, og prosessen ble senere stoppet av departementet. Fra et kulturperspektiv er det verdt å merke seg at Forskningsavdelingen i SSB har vært en tradisjonsrik og faglig sterk virksomhet. Det faktum at Christine Meyer hadde ekstern bakgrunn kan bidra til å forklare at hun ikke kjente de etablerte spillereglene mellom SSB og Finansdepartementet, noe som kan ha hatt betydning for at prosessen ble stoppet. Myteperspektivet forstår den planlagte organisasjonsendringen som et svar på eksterne forventinger. Videre kan det virke som ledelsen i SSB og Bye-utvalget vurderte kvaliteten til Forskningsavdelingen i en annen ramme enn andre toneangivende aktører i prosessen.