FORVALTNINGSDATABASEN

Riisnæs, Herman Grieg (2019):

Hva er egentlig problemet med kommunene? - En analyse av fortolkningsrammer hos kommuner og staten i iverksetting av kommunereformen

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/73267/Riisn-s--masteroppgave--2019.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/73267

Antall sider:

109

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

4954

Disse opplysningene er sist endret:

3/7 2024

Horisontal dimensjon:

Sammendrag:

Når det er forskjell mellom stat og kommune i hvordan de forstår problemene eller faktaene i et politisk fenomen som kommunereformen, kan det beskrives som at stat og kommune har ulike fortolkningsrammer (frames). Dette kompliserer iverksetting av politiske vedtak fordi det hindrer samarbeid og effektiv koordinering. I denne oppgaven har det blitt forsøkt å finne svar på følgende: Har fortolkningsrammer på lokalt og nasjonalt nivå påvirket iverksettingen av kommunereformen fra 2014? Oppgaven har dratt nytte av teori og begreper funnet i rammeanalyse, for å avdekke hvilke rammer kommunene og staten har dannet seg om kommunereformen. Disse rammene er sluttproduktet av en prosess hvor aktørene innrammer en situasjon, det vil si at de forsøker å skape mening ut av et komplisert politisk fenomen. Har rammene mellom stat og kommune har vært ulik, forventes det at iverksetting av reformen har vært mislykket og omvendt. Som data har det blitt brukt kommunenes respektive lokalaviser som et uttrykk for deres innramming av kommunereformen, og proposisjoner som et uttrykk for statens. For å analysere disse lokale politiske diskursene har det blitt anvendt en metode kalt “structural topic modelling” som er en variant av kvantitativ tekstanalyse. Metoden avdekker ord som forekommer ofte, og som opptrer sammen i tekstene som analyseres, for så å sammenfatte disse i kategorier. Det er disse kategoriene som har blitt oversatt og tolket til å utgjøre fortolkningsrammer. Funnene viser at i diskusjonen rundt kommunereform og kommunesammenslåing i norske lokalaviser og - i forlengelsen av dem - i kommunene, har sentrert seg rundt temaene folkeavstemning og fagmiljø. Negative kommuner har i større grad vært kjennetegnet av en ramme tilknyttet fagmiljø og kompetanse i kommunene, som utgjør det som har blitt kalt en “organisatorisk ramme”. Positive kommuner derimot, har hatt en demokratisk ramme, med fokus på folkeavstemning, spørreundersøkelser o.l. Gitt statens organisatoriske ramme, er det ikke grunnlag for å påstå at fortolkningsrammer har påvirket iverksettingen av kommunereformen.