Sammendrag:

Denne masteroppgaven undersøker forholdet mellom politikk og administrasjon i kommunene Oslo og Trondheim. Masteroppgaven er en casestudie med most similar systems design, der Oslo, som er landets største kommune med parlamentarisme som styringsmodell, sammenlignes med Trondheim, som er landets største kommune med formannskapsmodell. Oppgavens problemstilling dreier seg om hva det er som karakteriserer ansvarsutkrevingen i styringsrelasjonen mellom politikk og administrasjon i kommunene, og på hvilken måte parlamentarisme og formannskapsmodellen får betydning for ansvarliggjøringen av administrasjonen i Oslo og Trondheim. For å svare på problemstillingen har jeg gjennomført tolv kvalitative intervjuer med ansatte i administrasjonen, og politikere, både i posisjon og opposisjon, i de to kommunene. Spørsmålene er formulert på bakgrunn av funn og forventninger fra tidligere forskning på parlamentarisme, samt accountability-teori, som her er oversatt til ansvarsutkrevingsteori. Informantene har svart på spørsmål som dreier seg om deres opplevde ansvarsrelasjoner, ansvarsutkrevingsprosessen og medvirkning i forkant og etterkant av mål- og resultatstyringen. Gjennom intervjuene har jeg fått svar på hvordan informantene opplever dette i sine roller, og kan på den måten forklare hvordan de to ulike politiske styringsmodellene fungerer annerledes i ansvarsutkrevingen. Informantene i Oslo er i stor grad er fornøyde med hvordan den parlamentariske modellen former ansvarsutkrevingen, og mener at modellen skaper klare ansvarslinjer. I Trondheim trekker informantene, både fra posisjon og opposisjon frem at det er for lett å skylde på rådmannen når ting går dårlig, og at det er vanskelig å plassere ansvaret for de politiske beslutningene på politikerne. Informantene uttrykker at det å legge skylda på rådmannen er lite demokratisk, ettersom rådmannen er administrativt ansatt og står til ansvar for politikerne, og det er tross alt politikerne som står til ansvar overfor innbyggerne.