Sammendrag:

Kommunene i Norge har i de senere årene fått stadig større ansvar for både velferdsoppgaver og forvaltning av ressurser. Forvaltningskvaliteten i de ulike kommunene varierer i stor grad. Kommunereformen hadde som mål å øke kommunenes størrelse for å styrke fagmiljøene, velferdstjenestene og kommunenes evne til å utføre de lovpålagte oppgavene. I denne masteroppgaven blir følgende problemstilling belyst: «Hvordan påvirker kommunestørrelse forvaltningskvaliteten». For å kunne besvare denne problemstillingen er det utarbeidet et datasett på gjennomførte lovlighetskontroller av norske kommuner i 2022. Dette er lovlighetskontroller gjennomført av Statsforvalteren. Det er valgt ut fem teoretiske perspektiver for å kunne belyse problemstillingen. De teoretiske perspektivene er størrelse og lokaldemokrati, kommunal teori, politisk tillit, politisk interesse og Quality of Government (QoG). Disse perspektivene bidrar til å se betydningen av kommunestørrelse og betydningen av god forvaltningskvalitet fra flere vinklinger. Resultatet av analysen viser at det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og forvaltningskvalitet. De minste kommunene i landet kommer dårligere ut enn større kommuner. Oppgaven peker også mot at de kommunene med en høyere grad sentralitet, kommer bedre ut når det gjelder forvaltningskvalitet.