Sammendrag:

Med økende krav til effektivitet og ressursutnyttelse i offentlig sektor, har digitalisering blitt stadig viktigere. Samtidig som politiet står overfor utfordringer med å stadig møte et mer avansert kriminalitetsbilde, vil en digitaliseringsprosess kunne bidra til å forbedre politiets arbeidsprosesser, øke effektiviteten og bidra til å styrke samfunnets sikkerhet. 1. september 2021 ble en digital innsending av våpensøknader lansert nasjonalt. Ved å studere denne digitaliseringsprosessen av våpensøknaden i politiet, kan en få innsikt i hvilke faktorer som er avgjørende for en slik endringsprosess, og hvordan en digitalisering kan møte eventuelle utfordringer. Hensikten med denne kvalitative studien har vært å besvare følgende problemstilling: Hva var bakgrunnen for digitaliseringen, og hvordan har implementeringsprosessen så langt forløpt og hva kan forklare den? I denne studien blir det benyttet en deduktiv tilnærming, hvor studien baserer seg på empiri innhentet både gjennom intervjuer med informanter fra politiet, men også gjennom dokumentanalyse av sentrale utredninger og meldinger fra Stortinget. Videre blir empirien drøftet opp mot relevant teori omkring organisasjonsendring, endringsmodellene til Kotter og Lewin, samt de organisatoriske perspektivene: det rasjonelle-, åpne- og kulturperspektivet. Ved hjelp av disse teoriene har jeg forsøkt å forstå og forklare hvordan denne implementeringsprosessen så langt har forløpt. Funnene fra denne studien viser at en endringsprosess som inneholder digital transformasjon kan være en kompleks prosess. Oppgaven trekker ingen konklusjon om hvordan implementeringsprosessen så langt har forløpt, og hva som kan forklare den, men oppgaven antyder implisitt at informasjonsflyt, opplæring, tid og behov fremfor løsning, kan sees på som sentrale faktorer for å kunne forstå endringens forløp og utfall så langt.