Sammendrag:

Denne masteroppgaven dykker ned i hjertet av den Kongelige Norske Marine og undersøker en av de mest betydningsfulle organisatoriske endringene i nyere tid: implementeringen av en rotasjonsordning blant besetningsmedlemmene i den skipstekniske avdelingen på en fregatt. Ved å gå fra en en-besetningsmodell til en to-besetningsmodell som roterer hver tredje uke, har Sjøforsvaret forsøkt å balansere arbeidsliv og fritid på en måte som aldri før. Studien benytter en enkel casestudie med en pragmatisk abduktiv tilnærming som kombinerer både induktive og deduktive metoder for å gi en dypere innsikt i hvordan denne endringen påvirker jobbtilfredsheten. Gjennom jobbtilfredshet fasett identifisering ved bruk av Job Satisfaction Survey (JSS) til analyser basert på Maslows behovsteori og Herzbergs to-faktorteori, har jeg avdekket de mange fasettene ved jobbtilfredshet i dette unike militære miljøet. Resultatene avslører at rotasjonsordningen har skapt både bølger av forbedringer og skjær av utfordringer. På den positive siden finner vi bedre balanse mellom jobb og fritid, redusert stress og økt familielivskvalitet. Men, skygger lurer i form av uklar kommunikasjon, økt arbeidsbelastning og behovet for bedre opplæring. Denne oppgaven fremhever nødvendigheten av å justere rotasjonsordningen for å imøtekomme de spesifikke behovene til de ansatte. Ved å forbedre klarhet og presisjon i overleveringsskjemaene, styrke opplæringsprogrammer og gi tydeligere retningslinjer, kan Sjøforsvaret ikke bare øke jobbtilfredsheten, men også forbedre effektiviteten og moralen blant besetningsmedlemmene. Denne studien gir verdifulle innsikter som kan anvendes både i militære og sivile kontekster for å fremme jobbtilfredshet og operasjonell effektivitet.