Sammendrag:

I denne oppgaven ønsket vi å se nærmere på den rollen Statsforvalterens har i sitt arbeid med å sikre at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt. Vi ville finne denne kunnskapen hos rektorer og skoleeiere, samt hos Statsforvalteren selv. Vi tok utgangspunkt i respondentenes opplevelse av Statsforvalterens rolle, og om det er formålstjenlig at Statsforvalteren innehar denne rollen.
Vi har intervjuet to skoleeiere, tre ansatte hos Statsforvalteren (heretter kalt Statsforvalteren) og fem rektorer fra ulike steder i landet. Gjennom intervjuene og analysen har vi kommet til at Statsforvalterens rolle er preget av struktur og kontroll, og at saksbehandlingen kan oppleves som viktigere enn det å løse selve saken. Disse funnene er i hovedsak i tråd med oppdraget Statsforvalteren har fått, men om oppdraget treffer med tanke på elevenes beste, er noe respondentene stiller spørsmål om.
Det kommer frem at de fleste respondentene opplever en positiv utvikling i samhandlingen mellom kommune og Statsforvalteren i håndteringen av 9A-saker siden lovverket trådte i kraft og frem til i dag, men at det er et stykke frem før samhandlingen fungerer optimalt.
Flere rektorer og skoleeiere ønsker seg et større veiledningsfokus fra Statsforvalteren, og peker på at rollen er preget av hvem hos Statsforvalteren som saksbehandler. Noen rektorer mener at Statsforvalterens rolle fører til at skolen får et skjerpet, men samtidig et mer byråkratisk fokus.
Rektorene opplever i noen grad at Statsforvalteren kan være med på å eskalere konflikten mellom skole og hjem. Det kommer ikke frem at rollen har noen positiv effekt på samarbeidet. Rektorene påpeker at lang saksbehandlingstid hos Statsforvalteren gir dem en opplevelse av at saken blir satt “på vent”. Dette kan ha negativ effekt for eleven saken gjelder, og det kan gjøre en allerede vanskelig dialog mellom skole og hjem mer anstrengt.
Hvorvidt Statsforvalterens rolle er med på å gi elevene et trygt og godt miljø gjennom å sikre skolens arbeid er ikke noe vi med sikkerhet kan si. Vi kan anta at dette lettere kan realiseres dersom rektorenes og skoleeiernes ønske om mer fokus på veiledning og kompetanseheving til skolene blir ivaretatt, samt at saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren reduseres.
Intensjonen i kapittel 9A er at alle elever skal ha en trygg skolehverdag, og hensikten med Statsforvalterens rolle i skolemiljøsaker er å hjelpe elever som blir mobbet eller krenket ved å sørge for at skolene gjør det man med rimelighet kan forvente at de skal gjøre. Vår undersøkelse viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom det man ønsker å oppnå og det som oppnås. Det viser seg at rektorer, skoleeiere og Statsforvalteren har en opplevelse av at skolene de fem årene siden den nye mobbeloven kom, i stor grad har klart å innarbeide pliktene de har etter kapittel 9A på en tilfredsstillende måte. Til tross for dette, ser vi fremdeles at det er elever som ikke har det bra på skolen. Det er et uttrykt ønske fra respondentene i oppgaven vår at Statsforvalteren i større grad bidrar inn i det tverrfaglige samarbeidet som kreves for å ha et godt lag rundt eleven.