Sammendrag:

Tematikken i masteroppgaven omhandler ledelse av kriminalitetsforebyggende arbeid som politiets hovedstrategi. Prosjektet har som formål å belyse hvordan politiets hovedstrategi oppfattes og erfares av ledere på ulike nivåer og organisatoriske enheter, og hvordan ledere innenfor rammene av institusjonell kompleksitet håndterer nye strategiske satsninger.
Metodisk er studien lagt opp som en kvalitativ casestudie og baserer seg på semistrukturerte intervjuer av 9 informanter i et anonymisert politidistrikt. Informantene innehar lederfunksjoner i ulike fagområder i det aktuelle politidistriktet. Problemstillingen som undersøkes i studien er; Hvordan forholder politiledere seg til institusjonell kompleksitet i arbeidet med kriminalitetsforebygging som hovedstrategi?
Studiens teoretiske rammeverk er todelt. Den første delen presenterer styringsteori om tradisjonell offentlig styring, ny- offentlig styring og samstyring. Den andre delen av det teoretiske rammeverket består av teori om institusjonelle logikker og dominerende logikker.
Hovedfunnene i studien viser at det kriminalitetsforebyggende arbeidet gis støtte av informantene, men at mål- og resultatstyring som den dominerende styringslogikken utfordrer prioriteringen av det kriminalitetsforebyggende arbeidet i hverdagen. I tillegg viser de empiriske funnene en fortsatt sterk hierarkisk byråkratisk styring. Disse styringsregimene passer derimot ikke med det som litteraturen argumenterer for at kreves for å håndtere «wicked problems», som det kriminalitetsforebyggende arbeidet kan betraktes som. Særlig er samhandling en utfordring, hvilket trekkes frem som en nødvendighet både i teorien og hos informantene. Som følge av tvetydigheten i de ulike styringsregimene og de manglende institusjonelle rammebetingelser, fremstår det som utfordrende for ledere og omgjøre strategien til praksis. Disse utfordringene overlates til lederne, som må finne ut av dette selv. Sannsynligvis vil dette også vanskeliggjøre å nå ambisjonene som skisseres i strategidokumentet til politidirektoratet (2020).
Det anbefales at det foretas videre forskning på hvordan det forebyggende arbeidet er strukturert og hvordan dette kan utfordre vektleggingen og prioriteringen av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hvem som skal styre og forvalte forebyggende prosesser, er interessante elementer å følge opp i videre forskning.