FORVALTNINGSDATABASEN

Khan, Morsal (2022):

Hvordan varierer erfaringene til toppledere og politikere i kommuner som har gjennomført en frivillig versus en tvungen sammenslåingsprosess?

University of Agder

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Omtale:

https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/3007573

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5064

Disse opplysningene er sist endret:

11/7 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Norge har gjennomgått flere omfattende kommunereformer de siste årene, som har resultert i sammenslåinger av flere nabokommuner. Dette er sammenslåinger som har berørt flere tusen kommuneansatte, så vel som deres innbyggere. Ledere og politikere i kommunene har også gjennomgått disse omstillingene og har vært de som har hatt størst ansvar for å implementere og følge opp disse endringene. Derfor er det vesentlig å se på hvordan nettopp de, har erfart disse prosessene, da de har større mulighet for å bruke sin posisjon, til å påvirke utfallet.
Studiets formål er å undersøke inntrykkene og erfaringene til sentrale nøkkelinformanter, berørt av en kommunesammenslåingsprosess. Studiet tar for seg to ulike caser som har gjennomgått en sammenslåing. Jeg ønsker å studere erfaringene av den frivillige kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu (2017), opp mot erfaringene av tvangssammenslåingen av Songdalen, Søgne og Kristiansand (2020). Jeg ønsker å se hvordan deres erfaringer har utviklet seg, og om de har noen fellestrekk eller forskjeller. Motiver for kommunereform, vil også være av betydning for problemstillingen i oppgaven, for å studere hvordan ulike ledere og politikere har rasjonalisert, eller oppfattet endringene på
Jeg vil ta utgangspunkt i eksisterende teori på feltet om kommunesammenslåing, endringsprosess, organisasjonsendring, organisasjonsutvikling og motiver for fusjoner. Det er foretatt syv kvalitative forskningsintervjuer, som vil utgjøre prosjektets funn.
Hovedfunnene i studiet viser at det finnes overraskende mange likhetstrekker mellom casene, til tross for ulike lokale kontekst og forutsetninger. Dette kan skyldes at studiet har fokusert rundt erfaringene til de på toppen av organisasjonen, fremfor de nedover i organisasjonsstrukturen. Videre ser vi at omstillingseffekten er over for SAS-kommunene og at man har nådd de målene satt for reformen, men at dette ikke er tilfelle med KSS-kommunene, som ennå befinner seg i en endringsprosess. Det er derfor for tidlig å konkludere hvordan Kristiansand kommune har erfart, de første virkningene av sammenslåingsprosessen.