Sammendrag:

Denne masteroppgaven inngår i emnet SO330S, master i samfunnsvitenskap med fordypning
i geografi, ved samfunnsvitenskapelig fakultet, Nord Universitet, Bodø.
I geografifaget står forskning og problematisering rundt mennesker og steder svært sentralt –
både på et lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå. En søker å finne sammenhengen
mellom naturen, mennesket og samfunnet, og hvordan disse gjensidig påvirker hverandre. I
stedsforskningen står begreper som sted, lokalsamfunn, stedstilknytning, stedsidentitet og
attraktivitet sentralt. Til å forklare stedsteorien kring sted, lokalsamfunn, stedstilknytning og –
identitet, skal jeg hovedsakelig anvende Berg (2016). Hun viser blant annet også til
Antonsich’ (2012) begreper “place-belongingness” og “politics of belonging”, og
argumenterer for at det er viktig å se samspillet mellom personlig tilknytning til sted og
strukturelle eller politiske føringer, spesielt når det er snakk om lokalsamfunn.
Jeg vil også gi et kort historisk perspektiv av den humanistiske tankegangen rundt sted, og vil
til dette vise til Tuan (1974) og Relph (1976). Til å gjøre greie for lokalsamfunns attraktivitet
skal jeg anvende Lysgård og Cruickshank (2016) som ser attraktivitet i et diskursperspektiv.
Deres forskning viser til en bostedsdiskurs og en autonomidiskurs som bidrar til å si noe om
hva som gjør et sted attraktivt.
Hvordan en kan definere og avgrense hva som er et sted eller et lokalsamfunn, og hvordan
menneskene som er en del av stedet eller lokalsamfunnet føler en tilknytning og stedsidentitet,
er interessant i et samfunnsgeografisk perspektiv. Hva er det som er avgjørende for at
mennesker i et lokalsamfunn kan kjenne på et samhold og at de er i samme båt? Videre er det
interessant å se på hva som skjer med et lokalsamfunn når stedet og menneskene som bor der
går gjennom en politisk styrt endringsprosess. I og med at mennesker påvirker steder og
steder påvirker mennesker – hva skjer med et lokalsamfunn i en landbrukskommune med om
lag 1.200 innbyggere når det slås sammen med en bykommune med om lag 78.000
innbyggere? På hvilken måte kan en slik endringsprosess ha innvirkning på stedet?
For å undersøke kommunegrenses betydning for stedsidentitet, viser jeg til Frisvoll & Almås
(2004) som har forsket på betydningen av tilhørighet og identitet i
kommunesammenslåingsprosesser. Kommunenes territorielle dimensjon har i liten grad blitt
forsket på i et samfunnsfaglig perspektiv, men Frisvoll & Almås (2004) er et unntak ifølge Frisvoll (2016). Sentrale begrep her er identifikasjon, interaksjon og institusjonalisering. Jeg
viser også til Frisvoll (2016) som har forsket på kommunen som lokalsamfunn i asynkron
regionalisering. I hans forskning lanserer han begrepene grenser, institusjonalisering og deinstitusjonalisering for å forstå re-eskalering av kommunen som territorielle fellesskap.
I denne oppgaven skal jeg gå fra et nasjonalt politisk styringsnivå og ned til lokalt nivå, for å
undersøke hva slike styringsprosesser kan ha å si for et lokalsamfunn. Vi kan se for oss et
kart over Norge og de kommunene som har gått gjennom en slik endringsprosess, da 428
kommuner ble til 365 kommuner den 1. januar 2020. To av disse var Forsand kommune og
Sandnes kommune. Jeg skal dermed rette søkelyset fra et nasjonalt til et lokalt nivå, og
undersøke stedet og den tidligere landbrukskommunen Forsand, og menneskene som bor der.
Det kunne også vært interessant å i større grad undersøkt Sandnes, både som by og kommune,
hvordan de opplever prosessen og hvilken tilknytning de har til Forsand. Det perspektivet ble
i denne omgang for stort for denne oppgavens størrelse, og for bredt for oppgavens formål.
I lys av nevnte steds- og kommuneteori skal jeg se mine empiriske funn fra lokalsamfunnet
Forsand. Målet er å undersøke hvordan lokalsamfunnet opplever
kommunesammenslåingsprosessen med Sandnes, og om prosessen kan ha påvirket
lokalbefolkningens stedsidentitet, samhold og tilhørighet.