Sammendrag:

Arbeidet i de frivillige organisasjonene er i kontinuerlig endring. Empiriske studier viser at
det i dag er flere personer som gjør en innsats i frivillige organisasjoner, men hver og en
bruker færre timer i løpet av året på frivillig arbeid (Sivesind, 2007 og Wollebæk & Sivesind,
2010). I dette studiet ønsker jeg å finne ut hva som motiverer og hva som demotiverer
frivillige ledere. Som case har jeg valgt å undersøke lokallagsledere i Nasjonalforeningen for
folkehelsen.
Nasjonalforeningen for folkehelsen (heretter «Nasjonalforeningen») er en av Norges største
humanitære frivillige organisasjoner. Nasjonalforeningen har ca 32 000 medlemmer fordelt på
513 lokallag. Det finnes to typer lokallag, helselag og demensforening. Nasjonalforeningen
startet sitt arbeid i 1910 under navnet Den Norske Nationalforeningen mot Tuberkulosen og
hadde da arbeidet mot tuberkulose som sitt hovedfelt. Etter hvert ble tuberkulosen bekjempet
og man har endret navn noen ganger til det som i dag er Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Helselagene er etterkommerne av tuberkuloseforeningene, man finner disse for det meste ute i
bygder og spedt bebygde strøk. Helselagene jobber for den generelle folkehelsen gjennom en
rekke aktiviteter som jeg vil komme tilbake til senere i oppgaven. Demensforeningene jobber
for rettighetene til dem som har en demenssykdom og deres pårørende. I tillegg jobber de med
aktiviteter for å bedre hverdagen til den demenssyke og dens pårørende, disse vil jeg også
komme tilbake til senere i oppgaven.
Gjennom dette kvantitative studiet ønsker jeg å se nærmere på hvilke faktorer som er mest
avgjørende for ledernes motivasjon og demotivasjon. Dette undersøker jeg gjennom
spørreskjema til alle lokallagsledere i Nasjonalforeningen. Jeg har valgt å fokusere på lederne
fordi jeg tror det som påvirker dem i deres frivillige aktivitet også kan overføres til resten av
det frivillige apparatet.