Sammendrag:

Mange innvandrerbrukere «låses» inne i NAV-systemet som varig avhengige av økonomisk sosialhjelp. Slike innlåsingsmekanismer beskrives ofte som resultatet av at brukere blir «kasteballer» mellom tjenester og ikke får den hjelpen de har behov for. I artikkelen utforsker vi slike innlåsingsmekanismer og belyser hvordan veiledernes forståelse og bruk av kategorien «språk» bidrar til å diskvalifisere (innvandrer)brukere fra en rekke aktuelle tjenester og ytelser og «låse» dem inne i NAV-systemet. Artikkelen bygger på et fem måneders feltarbeid ved et NAV-kontor, og vi anvender teorier om bakkebyråkrati og analytiske begreper fra institusjonell etnografi. Vi foreslår flipperspill som analytisk metafor som hjelper oss å identifisere og visualisere hvordan en slik kasteballproblematikk opptrer og skaper innlåsing. I kategoriseringen av ulike saker bruker NAV-veilederne regelverk og vilkår til å støte det de definerer som «språksaker» mellom team og avdelinger. Til tross for flipperteamets forsøk på å holde språksakene i spill, ender disse språksakene i flipperspillets hull, «pensjonert på sosialhjelp». Ved å introdusere flipperspillet som analytisk metafor i empirisk forskning søker vi også å bidra til videre utforskning av innlåsingsmekanismer i velferdsstaten.