Sammendrag:

Med denne mastergradsoppgaven ønsker jeg å se på hvilke emosjonelle belastninger ansatte som jobber med traumeutsatte barn og unge på barnevernsinstitusjoner kan oppleve, og på hvilke måter de belastningene som kan oppstå blir ivaretatt. Det kan være krevende å jobbe på en institusjon der en møter mange barn og unge med komplekse smerteuttrykk. Forskning viser at helse- og sosialtjenesten står øverst på lister over å ha opplevd emosjonelle krav på arbeidsplassen (Nielsen & Knardahl, 2016). Når man over lengre tid jobber med mennesker som har opplevd traumatiske hendelser, kan dette føre til blant annet sekundærtraumatisering og utbrenthet (Isdal, 2017). For hva gjør det egentlig med en som hver dag står nær og kjenner på andres smerte? Det vil være viktig for en selv og for de en skal hjelpe å være bevisst seg selv og egne emosjoner i arbeidet man utfører. Dette mener jeg kan være utviklende, bidra til å styrke det profesjonelle arbeidet og på den måten bli en bedre fagperson i arbeid med barn og unge som bor på barnevernsinstitusjon.
I dette forskningsprosjektet har jeg foretatt intervjuer med syv personer som arbeider innenfor feltet for å få de ansattes innblikk og opplevelser om hvilke emosjonelle belastninger og utfordringer som oppstår i arbeidet. Jeg har også sett på hvilke elementer som respondentene trekker fram når det gjelder ivaretakelsen av seg selv. Det viser seg av funnene at dette må sees på som et felles ansvar mellom en selv og ledelsen. I tillegg trekkes støtte og åpenhet i kollegiet fram som essensielt for å takle å stå i et yrke som kan oppleves krevende. Jeg har undersøkt om de ansatte er bevisst egne reaksjoner og følelser i et krevende yrke, ved å se på erfaringer som er gjort for å bli værende i og mestre jobbhverdagen. Kunnskapen fra prosjektet kan være med på å bidra til å gi et større fokus på emosjonelle belastninger og åpenhet rundt det å jobbe i krevende yrker.