Sammendrag:

Temaet for denne masteroppgaven er barns rett til medvirkning i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Det er en kvalitativ studie basert på tematisk analyse av fylkesnemndas vedtak. Vedtakene omhandler saker hvor foreldre som tidligere har mistet omsorgen for sine barn, har fremmet krav til fylkesnemnda om tilbakeføring. Til tross for økt oppmerksomhet omkring barns medvirkning, viser forskning at barn og unge i barnevernet opplever liten grad av medvirkning. Det er derfor behov for mer kunnskap vedrørende dette temaet. Studiens formål er å belyse hvordan barns rett til medvirkning ivaretas i fylkesnemndas praksis, og har som hensikt å sette søkelyset på viktigheten av at barn får muligheten til å medvirke i egen sak.
Studiens funn viser at fylkesnemnda anser medvirkning som viktig. Det legges til rette for å ivareta barns medvirkning ved at det oppnevnes talsperson for barnet, og barnets synspunkt er gjort rede for i vedtakene. Det synes likevel å være ulike forståelser av hva medvirkning innebærer. Studiens funn viser at barnets synspunkt presenteres og vurderes svært ulikt fra sak til sak. Grad av medvirkning synes derfor å avhenge av fylkesnemndas skjønnsmessige forståelse av hva medvirkning innebærer. I de sakene hvor barnet ikke får gjennomslag for sine ønsker benyttes argumenter som at barnet er umodent, at det er styrt av lojalitet eller at det framstår som ambivalent, og at barnets mening derfor ikke kan vektlegges. Ved hjelp av Honnets anerkjennelsesteori argumenterer jeg for at slike begrunnelser kan medføre krenkelser av barnets integritet. Medvirkning innebærer ikke at barnet nødvendigvis skal få gjennomslag for sine ønsker, men deres synspunkter skal likevel behandles med respekt. Når vi avviser deres synspunkter blir det derfor viktig med gode argumenter og forklaringer slik at barnet kan ivareta sin verdighet.