Sammendrag:

Det anslås at opp mot 60 % av de ansatte på barneverninstitusjoner er utsatt for vold og trusler på jobb. Drapet på sosionom Anna Kristin Gillebo Backlund i 2014 viser hvor galt det i ytterste konsekvens kan gå. Hun ble drept av en ungdom hun prøvde å hjelpe da hun var på jobb ved barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Asker. Fra 2011-2015 har det vært en nedgang av tilfeller med vold og trusler, noe som knyttes opp mot en systematisk satsing på kompetanse for barneverninstitusjonsansatte. Innføringen av traumebevisst omsorg som forståelsesramme i arbeidet får mye av æren for nedgangen. Arbeidstilsynet har det siste året hatt tilsyn ved barneverninstitusjoner for å sikre at det jobbes systematisk med forebygging av vold og trusler. Problemstillingen for denne studien lyder som følger: Hvordan forstås risikostyring i en barneverninstitusjon som arbeider etter traumebasert omsorg, og hvilke utfordringer oppstår i arbeidet med å sikre ansatte mot vold og trusler?
Ved å undersøke en barneverninstitusjon som har et traumebevisst fokus har formålet med denne studien vært å se på hvordan risikostyringen i forhold til vold og trusler kan ses i sammenheng med den traumebevisste omsorgen. Målet var også å undersøke om barneverninstitusjonen opplevde utfordringer i arbeidet med å sikre ansatte, samtidig som den skulle ivareta ungdommene på en forsvarlig måte. Dette ble gjort gjennom dokumentanalyser og intervjuer med ledelse og ansatte ved barneverninstitusjonen.
Risikostyringen i en barneverninstitusjon som arbeider etter traumebevisst omsorg må forstås som en prosess der man skal ikke skal iverksette tiltak for å ivareta ansattes sikkerhet som kan retraumatisere ungdommen. Funnene i denne studien viser midlertid til at det kan oppstå utfordringer i arbeidet å sikre ansatte mot vold og trusler.
Risikoatferden ungdommene viser skal forstås som smerteuttrykk, og ikke villede handlinger. Ansatte kan likevel bli redde, og det vil være vanskelig å jobbe etter traumebevisst omsorg når man ikke er trygg selv. Det er også vanskelig å vite om de tiltakene som iverksettes for at sikre ansatte vil ha ønsket effekt, eller om de kan bidra til å retraumatisere ungdommen og føre til at smerteuttrykkene eskalerer. Riktig kompetanse og tilnærming er viktig, men en skal heller ikke undervurdere risikoen. Det vil derfor være viktig med gode prosedyrer, riktige sikkerhetstiltak og god personaloppfølging for at alle ansatte skal være trygge i møte med de traumeutsatte ungdommene og for å best mulig hindre uønskede hendelser.