Sammendrag:

Tema for denne avhandlingen er organisasjonsfremsyn. Besvarelsen er en case-studie hvor vi har intervjuet respondenter fra 3 politidistrikt: Hordaland og Sunnhordaland, Agder og Rogaland. Politiet i Norge står overfor store utfordringer med tanke på at de skal gjennom et omfattende reformarbeid de kommende årene (Prop. 61 LS (2014-2015)). Nærpolitireformen er en struktur- og kvalitetsreform med målsetting om å skape en «handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Dette vil skje ved sammenslåing av politidistrikter til færre og mer robuste politiregioner» (Prop 61 LS (2014-2015), s. 5). For at et slikt endringsarbeid skal kunne bidra til at politiet står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, er det avgjørende at en evner å gjøre hensiktsmessige tilpasninger som fører til at en beveger seg i ønsket retning. Vårt ønske i denne sammenhengen var å kunne bidra til ny kunnskap og meningsskaping knyttet til kjennetegn ved politiet sett i et langsiktig perspektiv. I et slikt arbeid blir blant annet viktig at en er i stand til å forestille seg ulike fremtider, diskutere dem og identifisere drivere og faktorer som kan bli betydningsfulle for organisasjonen i fremtiden. Videre vil det er være viktig å omsette denne kunnskapen til strategiske beslutninger, planer og tiltak som hjelpe virksomheten til å bevege seg mot en ønsket fremtid. Her kan organisasjonsfremsynet være et nyttig verktøy. Denne metodikken innebærer at en tenker ut alternative fremtider, en diskuterer og evaluerer disse, og en benytter ny kunnskap som oppstår til å forme og skape fremtidene. Organisasjonsfremsyn kan med andre ord bidra til bedre og mer hensiktsmessige tilpasninger i nåtiden, og det kan dermed være en verdifull bidragsyter i organisasjoners strategiske arbeid (Karlsen og Øverland 2010). Vi har valgt å undersøke nærmere problemstillingen «Hva kan kjennetegne politiet i 2050?». Dette er et vidt spørsmål, så her ble det viktig å skape gode og hensiktsmessige rammer for diskusjonen og fremtidsarbeidet. Målet var at fremsynsarbeidet skulle omhandle både politiets fortid knyttet til reformarbeid, det nåtidige perspektivet knyttet til arbeidet med nærpolitireformen og byggingen av scenariene som skulle hjelpe oss med å forestille oss fremtiden. Vi begynte dermed intervjuguiden vår med å gjøre et tilbakeblikk til arbeidet med reform 2000. Denne diskusjonen dannet bakgrunnen for det videre arbeidet. Her tok vi utgangspunkt i disse tre forskningsspørsmålene: Hvilke muligheter/begrensninger ligger i den forestående reformen med tanke på å skape en mer robust politiberedskap i fremtiden? Hvordan kan ledere på strategisk nivå i politietaten håndtere de nært forestående endringer? Hvilket handlingsrom har de? Hvordan vil en robust politiberedskap kunne se ut i fremtiden, og hvilke tilpasninger bør gjøres nå for å bevege seg mot et «idealpoliti» i 2050? For å belyse problemstillingen vår har vi tatt utgangspunkt i sentral teori om fremsyn, organisasjonsendring, endringskrefter, fusjoner, ledelse og lederes handlingsrom. I tillegg har vi valgt å fokusere på utvalgte kjernebegreper knyttet til målsettingen i nærpolitireformen: tillit, beredskap og sentralisering/desentralisering. Bakgrunnen for valg av kjernebegreper redegjøres for i kap. 2. Studien vår et er en kvalitativ casestudie. Metoden vi har benyttet oss av er åpne intervjuer med lav struktureringsgrad. Vi har intervjuet ni respondenter fra tre ulike politidistrikt. I hvert av intervjuene har vi hatt som målsetting å dekke perspektivene knyttet til fortiden (tilbakeblikk), nåtiden (innblikk) fremtiden (fremblikk). I organisasjonsfremsynet knyttes disse elementene til diagnose, prognose og preskripsjon. Respondentene våre ga innspill til hva som skal til for å skape en robust beredskap og hva som kan bidra til at en lykkes med nærpolitireformens målsetting. I tillegg bidro de til byggingen av idealbildet av politiet i 2050, de ga innspill til alternative fremtidsbilder. De ga også uttrykk for hvilke trender og drivkrefter de mener påvirker politiet og som dermed kan få betydning for fremtidens politi. Diskusjonen med våre respondenter har dermed ført til at vi i denne avhandlingen kan si noe om hva som kan kjennetegne politiet i et langsiktig perspektiv. Selv om vi har tenkt og diskutert fremtiden, kan vi selvsagt ikke forutsi hva som kommer til å skje. Ulike fremtider kan oppstå, og fremtiden er usikker, kompleks og tvetydig. Likevel har vi sett for oss en ønsket fremtid ved å skape idealbildet, og respondentene kom med innspill til strategiske tilpasninger som kan gjøres for at politiet skal bevege seg i riktig retning. Respondentene pekte også på at lederne i politiet har handlingsrom de kan utnytte nå når de skal i gang med implementeringen av strategiene fra nærpolitireformen. Vi oppsummerer og diskuterer disse funnene opp mot politidokumenter og relevant i teori i kapittel 6. Avslutningsvis peker vi på hvordan vi tenker at ledergrupper eller avdelinger i politiet kan fortsette fremsynsarbeid slik at de blir i enda bedre stand til å ta robuste og hensiktsmessige beslutninger i tiden som kommer.