Sammendrag:

Oppgaven tar utgangspunkt i at 22. juli-rapporten kom med en negativ «diagnose» på politikultur, og at det ble forsøkt etablert en sammenheng mellom kulturen i politiet og den sviktende beredskapen dagen terroranslaget fant sted. Man kan på mange måter si at kulturen ble sykemeldt. Oppgaven handler om politikultur, og oppgaven fokuserer på organisasjon, kultur, endring og diagnostisering.
22. juli- kommisjonens rapport konkluderte med at hovedutfordringene var knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og at de strukturelle utfordringene var mindre viktige (NOU 2012:14). Jeg har vurdert kulturen i politiet med særlig fokus på kommisjonens rapport og «diagnose». Jeg har foretatt en kvalitativ analyse på bakgrunn av skriftlige kilder og intervjuer, samt tatt utgangspunkt i relevant teori innen organisasjonspsykologi og endringsledelse.
Videre har jeg brukt Røviks (1992) to modeller, doktor- og motehandel-modellen fra boka «Den syke stat». I boka ser han på konsulenters faglige grunnlag for å stille diagnoser. Jeg har brukt modellene til å analysere hvordan og på hvilket grunnlag kommisjonen «diagnostiserte» problemene og utfordringene i politiet og hvordan man finner frem til en «medisin». Jeg har forsøkt å avdekke hva slags kunnskapsgrunnlag rapporten er basert på. Jeg har sett på om rapporten er forskningsbasert, erfaringsbasert, motebasert eller om det er en kombinasjon. Det samme er gjort med tiltakene til Politidirektoratet, POD.
Resultatene av denne studien peker i retning av at både kommisjonens diagnose og programmene til Politidirektoratet er motebaserte, men at de samtidig har innslag av både forskning og erfaring. Selv om det hevdes at rapporten kun handler om det som skjedde 22. juli, har Politidirektoratet satt i gang en massiv endringsprosess basert på blant annet 22. juli- rapporten. Programmene til POD tyder på at hovedfokuset ikke lenger er på kultur da det er strukturelle grepene som er mest synlige.