Sammendrag:

Fusjoner utgjør et interessant utgangspunkt for studiet av identitet. En av de største fusjonene i nyere tid i Norge er NAV-reformen. Denne oppgaven handler om identitet og identitetsprosesser ved lokalkontoret NAV Sandnes. NAV Sandnes ble etablert for snart fem år siden. Denne studien ser nærmere på hva som har skjedd med de gamle etatsidentitetene, om det har oppstått en ny identitet, hva innholdet i denne er og hva som har bidratt til utviklingen av dagens identitet. Problemstillingen er:
Hva kjennetegner identiteten til de ansatte ved NAV Sandnes, og hva har bidratt til utviklingen av denne?
Dette er en kvalitativ studie hvor de ansattes og leders beretninger om fenomenet er kartlagt og analysert. Det er utført 17 individuelle intervjuer. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er sosial identitetsteori, teori om selvkategorisering og teori om organisatorisk identitet.
Studien viser at de gamle etatsidentitetene i stor grad er visket ut, og at alle informantene i dag ser seg som medlemmer av organisasjonen NAV og NAV Sandnes. Det ser ut til at informanter fra Aetat i stor grad har fått videreført sin identitet, mens det har skjedd en reorientering av identiteten til informantene fra sosialkontoret og trygdeetaten. Informantene fra sosialkontoret har opplevd de største endringene. Det kommer også frem at NAV Sandnes i dag er en ideografisk organisasjon. Informantene føler mest tilhørighet til sitt team eller sin avdeling, og det er denne identiteten som er mest synlig i det daglige. De har også en identitet knyttet til NAV og NAV Sandnes, men disse er mindre fremtredende i hverdagen.
Informantenes opplevelse av tilhørighet til NAV Sandnes kjennetegnes av ambivalent identifisering. Grad av ambivalens varierer imidlertid. Informantene sier de har det bra på arbeidsplassen. Likevel tar de avstand fra elementer i organisasjonen, som arbeidspress, negativt image og fokus på måltall. Det kan se ut som om informantene med bakgrunn fra sosialkontoret har noe svakere tilknytning til organisasjonen enn det informanter fra de andre etatene har. Det synes som om det ligger mye energi bak ambivalensen, som kan utnyttes i utviklingen av organisasjonen.
I studien har leder redegjort for grep som er tatt for å utvikle en felles identitet på arbeidsplassen. Mange av disse kan knyttes til rekategorisering og kulturbygging. Øvrige informanter bekrefter i stor grad at dette har fungert. Forhold som bidrar til å hemme en felles identitet er opplevelsen av urettferdighet, statusforskjeller, størrelsen på kontoret, arbeidspress og fokuset på måltall. Kontekstuelle forhold som manglende felles lovverk og todelt eierskap har også vanskeliggjort integreringsprosessen. Fenomenet identitet fremstår som noe som delvis kan styres. Studien bygger opp under et dynamisk perspektiv på identitet.