Sammendrag:

Denne studien er gjennomført som en del av mastergradsprogrammet for samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Studien er gjennomført i samarbeid med Oslo politidistrikt, og ansatte ved ordenstjenesten og Operasjonssentralen. Veileder under studien har vært førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger.
Studien setter fokus på akutte situasjoner hvor spørsmål om bevæpningsordre kommer opp. Med et snitt på 2-3 bevæpninger i Oslo hver dag, er dette et svært aktuelt tema, og studien har som overordnet målsetting å fremskaffe mer kunnskap om beslutningsprosessene – både med tanke på lovverk, og reelle beslutninger. Studien tar for seg situasjonsforståelse og oppfattelse av risiko på taktisk og operasjonelt nivå, og hvordan dette sammen med beslutningsmyndighet påvirker bevæpningssituasjoner og antall bevæpninger i Oslo politidistrikt. Gjennom teorianvendelse og funn fra lovverk, tallmateriale og intervjuer, forsøker studien å belyse hvordan temaet faktisk oppleves, og hvordan noen av faktorene avviker mellom nivåene, og virkelig påvirker bevæpningssituasjonene.
Det foreligger fire forskningsspørsmål som studien bygger på:
• Hva slags beslutningsmetode kreves i relasjon til bevæpningssituasjoner?
• Hvordan påvirker beslutningsmyndighet bevæpningssituasjoner?
• Hvordan påvirkes antall bevæpninger av situasjonsforståelse på de ulike nivåene?
• Hvordan påvirkes antall bevæpninger av oppfattelse av risiko på de ulike nivåene?
Empirigrunnlaget fra studien består av 16 individuelle, semistrukturerte intervjuer med ansatte i Oslo politidistrikt. Henholdsvis åtte informanter fra taktisk nivå, og åtte informanter fra operasjonelt nivå. I tillegg har lovverk, instrukser og tallmateriale om bevæpninger dannet grunnlag for studien. Litteratur om kriser, beslutningsteori og beslutningsmyndighet, samt teori om situasjonsforståelse, risiko og risikopersepsjon benyttes i studien.
I forbindelse med de kjennetegn som foreligger ved bevæpningssituasjoner, og de beslutninger som fattes, står spesielt Klein (1989) og Recognition-Primed Decision (RPD) innen Naturalistic Decision Making (NDM) sentralt i oppgaven. Dette er beslutningsteori som beskriver beslutningstaking innen naturlige settinger, ofte preget av tidsnød og skiftende omgivelser. Sentralt i oppgaven er også Kruke (2012) og hans beslutningsparadoks, sammen med prinsippene for det norske krisehåndteringssystemet om nærhet, likhet og ansvar (Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet).
Resultatene fra studien viser at beslutninger om bevæpninger i akutte situasjoner i liten grad samsvarer med det lovverket som pr. dags dato foreligger på området. Lovverkets og dets hovedregel med et hierarkiske beslutningssystemet, baserer seg – etter forskerens oppfatning, på analytiske og rasjonell beslutningstaking. Imidlertid er akutte bevæpningssituasjoner ofte preget av kjennetegn som fare, dårlig tid, liten oversikt, stadig utvikling og behov for svært raske avgjørelser. Dette gir indikasjoner om at beslutninger å slike tilfeller best blir fattet lavere i hierarkiet; basert på erfaring og de signaler og inntrykk som kontinuerlig innvirker på situasjonen. Gode beslutningsmetoder synes å være NDM og RPD. Politiet er således ikke i takt med prinsippene for det norske krisehåndteringssystemet.
Videre gjør studien det klart at både risiko og situasjonsforståelse spiller inn på beslutninger om bevæpninger. Studien synliggjør at disse vurderingene – til tross for stadig bedring og mer likhet, fremdeles avviker i noe grad mellom nivåene. Studien peker på erfaring, fysisk posisjon, samt manglende kommunikasjon mellom nivåene som noen av årsakene til avvikene. Patruljerende politi synes å ha et høyere fokus på usikkerhet og risiko i fremtiden, og viser et ønske om bevæpningsordre før risikoen har materialisert seg i en akutt hendelse. Men studien peker også på at situasjonsforståelse handler om nåtid, og at både operasjonelt og taktisk nivå kan være i best posisjon for ”korrekt” forståelse av situasjonen.