Sammendrag:

Planleggingsprosessen er et viktig element for å utvikle og ivareta en god beredskapsplan. Denne masteroppgaven er gjennomført med tanke på å se på hvordan planleggingsprosessen for beredskapsplaner er ivaretatt i fire store samferdselsorganisasjoner; Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. Oppgaven er skrevet som en del av masterstudiet risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitetet i Stavanger. Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger/Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag har vært veileder under studien.
Oppgavens formål var å studere hvordan de fire virksomhetene bruker kriterier som risikoforståelse, involvering og delaktighet, samarbeid og øvelser, organisering og forankring for å skape en god beredskapsplan til å håndtere hendelser som oppstår.
Hensikten med oppgaven var å besvare følgende problemstilling:
Hvordan legges det til rette for deltagelse ved utvikling av beredskapsplaner ved hovedkontoret til store offentlige samferdselsorganisasjoner?
Problemstillingen ble utarbeidet i tre forskningsspørsmål som har vært en ledetråd gjennom oppgaven.
Perry og Lindell (2003), Quarantelli (1998), McConnell og Drennan ( 2006) har bidratt i det teoretiske perspektivet med å belyse viktighetene av involvering og delaktighet, forankring og organisering som viktige kriterier i en god planleggingsprosess. Dette er blant de viktigste kriteriene vi har analysert og drøftet i forhold til de fire virksomhetene vi studerer.
Informasjonsgrunnlaget for oppgaven er innhentet gjennom dokumentgjennomgang og semi-strukturerte intervjuer i en kvalitativ metode. Vi har intervjuet til sammen 19 informanter fordelt på de fire virksomhetene. I tillegg har vi innhentet skriftlige dokumentasjon i form av eksterne og interne rammebetingelser tilknyttet beredskapsplanlegging for virksomhetene.
Beredskapsplanlegging er som nevnt avhengig av at flere kriterier skal være tilrettelagt og oppfylt, noe som vi i konklusjonen viser til at de fire virksomhetene har lyktes ulik grad. Virksomhetene som utpeker seg i forhold til kriteriene viser seg også å være de som har kommet lengst i forhold til hensiktsmessig organisering og forankring sitt beredskapsarbeid.