Sammendrag:

Denne masteroppgaven har som utgangspunkt å se på om, og i så tilfelle hvordan, erfaringen
gjort på taktisk nivå blir overført til det strategiske nivået i Rogaland politidistrikt. På
bakgrunn av de senere års store hendelser i det norske samfunnet, fattet vi interesse for
hvordan læringen i politiet ble implementert, og om erfaringen, som er en viktig del av
politiets arbeid – ble ivaretatt ved utarbeidelsen av planverk og instrukser.
Vi valgte å svare på problemstillingen gjennom kvalitativt design, hvor vi veksler mellom
dokumentanalyser og intervju av nøkkelpersoner. Det teoretiske grunnlaget i denne studien er
hentet fra forskjellige organisasjonsteorier, og andre relevante teorier. Politiets
beredskapssystem, NOU 2012:14, Sønderland-rapporten, Politiets endringsprogram, diverse
Stortingsmeldinger, og ulike artikler hentet fra internett, inngår også som teoretisk bakteppe
for studien. Det er gjennomført sju intervjuer, hvorav tre respondenter er fra strategisk nivå,
mens de resterende fire er fra taktisk nivå.
Funnene våre viser at personer på taktisk nivå gjør seg mange nyttige og nødvendige
erfaringer i løpet av sin yrkeskarriere. Svakheten ligger i at organisasjonen sliter med å fange
opp disse erfaringene og nyttiggjøre seg av dem. En bedre utnyttelse av denne erfaringen
kunne sannsynligvis bidratt til bedre organisatorisk læring i politiet. Organisasjonens
hierarkiske oppbygning og organisasjonskulturen er med på å prege læringsmiljøet. Veien
mellom de ulike nivåene føles lang for dem som besitter den operative erfaringen. I tillegg
mangler man rutiner og systemer for å overføre erfaringen mellom nivåene. Kulturen er
preget av ledelsesstruktur, instrukser og planverk. Planverk og instrukser kan muligens sees
som et ledd i å beskytte lederne på strategisk nivå hvis noe først rammer en. Samtidig bidrar
alle instrukser og planverk til et innskrenket handlingsrom i forhold til beslutningstaking på
taktisk nivå.
Konklusjonen vår utelukker ikke at det finnes erfaringsoverføring mellom de ulike nivåene i
politiet. Det finnes likevel en del barrierer å bryte seg gjennom, før en virkelig kan nyttiggjøre
seg all den erfaringen som finnes i politietaten på en konstruktiv måte som vil komme alle
nivåene til gode. Per dags dato blir ikke erfaringen og kunnskapen som taktisk nivå besitter
anvendt i tilstrekkelig grad ved utarbeidelse av planverk og instrukser. Det synes ikke å
eksistere en felles forståelse mellom det taktiske og strategiske nivået i politiet omkring den
virkeligheten organisasjonen befinner seg i.
V
Samtlige respondenter pekte likevel på noen store hindre som de betraktet som utfordringer i
forbindelse med erfaringsoverføringen. Mangel på et systematisk rapporteringssystem som
ivaretar den erfaringen som blir gjort, var et av de viktigste funnene vi gjorde. Andre viktige
funn pekte mot ledelsesstrukturen som en latent barriere for kulturendring og overføring av
erfaring. Samtlige viste til at det er for langt mellom taktisk og strategisk nivå. Flere av
respondentene mente også at kulturen for å skrive rapporter om uønskede hendelser eller
avvik, er stort sett fraværende. Viljen er til stede, men organisasjonskulturen oppfordrer ikke
til skriving av denne type rapport. Derav er dette nærmest blitt en allmenngyldig ”opplest og
vedtatt” sak, som har ført til en ukultur ved at politibetjentene unnlater å rapportere om slike
hendelser. Ingen etterspør dette, ei heller er det et krav om å føre denne typen rapport. Det er
med andre ord personavhengig, og basert på frivillighet. Noe som leder frem til et annet viktig
funn, idet taktisk nivå etterspør krav og pålegg fra politiets ledelse ved for eksempel
kompetanseheving og rapporteringskultur. De savnet noe å vurderes opp mot, og
tilbakemeldinger på om det de gjør er riktig i forhold til ledelsens strategi og mål. Per i dag
virker det som om det er mangel på åpenhet og informasjonsflyt mellom nivåene, noe som
fører til en viss grad av usikkerhet blant mange av de ansatte.