Sammendrag:

Det er et overordnet mål at arealplanleggingen i Norge skal gjøres så sikkert som mulig og bidra til et robust samfunn. Det er flere eksempler på hendelser hvor en annen plassering av bygninger eller å avstå fra utbygging, ville ha reddet liv. Det er derfor, som et forebyggende tiltak, innført krav om at det til alle arealplaner skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser som skal gi et risikobilde av det aktuelle planområdet, og danne et grunnlag for å vurdere om et planområde er egnet til utbygging eller ikke. Det er tillagt kommunene et ansvar som lokal planmyndighet å sørge for at risiko- og sårbarhetsanalysene blir utarbeidet. Fylkesmannen skal kontrollere analysene og veilede kommunene i dette arbeidet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er, som fagmyndighet på sentralt nivå, overordnet det lokale og det regionale nivået og skal legge til rette for at disse skal kunne ivareta sine oppgaver og sitt ansvar. Denne studien har hatt som hovedmål å undersøke om Fylkesmennene ivaretar sitt ansvar knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser i planer etter plan- og bygningsloven. Det synes som om Fylkesmennene har liten kompetanse om risiko- og sårbarhetsanalyser/risikovurderinger. Dette medfører utfordringer knyttet til kontrollfunksjonen som Fylkesmannen har når det gjelder ivaretakelse av samfunnssikkerhet i arealplanene, og den faglige veiledningen som skal gis til kommunene. Et annet funn er at styring og kontroll av arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser/risikovurderinger knyttet til arealplaner, i det hierarkiske systemet som DSB, Fylkesmannen og kommunene utgjør, ikke synes å fungere tilfredsstillende. Det kan trolig forklare Fylkesmennenes manglende kompetanse og begrensede ressurser til dette arbeidet - og at de dermed ikke er i stand til å ivareta sitt ansvar knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplaner.