Sammendrag:

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan man kan bruke VRteknologi (Virtual Reality) til operativ trening i politiet. Teknologien brukes i dag verden over
til både rekreasjon, blant idrettsutøvere og i utvalgte profesjoner. Noen fellestrekk blant disse
profesjonene er at teknologien i stor grad brukes i opplæringsøyemed, og gjerne på oppgaver
som innbefatter en stor grad av risiko. Det kan argumenteres for at i få profesjoner gjør dette
seg mer gjeldende enn innen maktapparatet, herunder politiet. Det kan være utfordrende, både
organisatorisk og økonomisk, å fasilitere for realistisk trening med de rammefaktorene politiet
har.
I denne masteroppgaven ser vi nærmere på om bruken av VR-teknologi kan adressere noen av
disse problemstillingene, eller på andre måter bidra til å heve kvaliteten på den politioperative
treningen. Utgangspunktet har vært bruken av VR-teknologi for ferdigutdannede
politibetjenter i operativ tjeneste. Kostnadseffektivitet blir et viktig spørsmål, og informantene
som har deltatt i studiet har fått utdelt «hyllevare» utstyr som er tilgjengelig for alle, til en
rimeligere sum enn skreddersydd programvare. Forut for datainnsamlingen har 8 informanter
fått utdelt utstyr og et leksjonsopplegg, og gjennomført trening tilsvarende 2 treningsdager i
politiet. Informanter har blitt selektert, og har bred erfaring innen operativ tjeneste,
instruksjon og undervisning.
Mastergraden er fenomenologisk, og har som utgangspunkt studert informantenes subjektive
opplevelser av bruken av VR-teknologi i operativ trening. Studiet har et induktivt design, og
forsøker å forstå empirien, erfaringen informantene gjør seg i bruken av VR-teknologi
gjennom teoretiske rammer, slik at vi har et best mulig grunnlag for å besvare oppgavens
problemstilling og forskingsspørsmål. Datamaterialet ble hentet fra 8 refleksjonsnotater, 8
semistrukturerte kvalitative intervjuer og 3 frie gruppesamtaler.
Oppsummert viser masteroppgaven positive holdninger til bruken av VR-teknologi i operativ
trening. Som læringsverktøy er bruken motiverende og gir verdifulle læringsuttrykk.
Treningens realisme gir muligheter til å fremprovosere stress, sette risikovillighet på
dagsorden og utvikle god beslutningstaking i komplekse situasjoner. Teknologien egner seg
til å trene på generelle taktiske ferdigheter, spesielt i samspill med andre.
Kostnadseffektivitet, tidsbesparelse, tilgjengelighet og ansvar for egen læring pekes på som
andre sentrale elementer. Identifiserte svakheter handler primært om innledende behov for
kunnskapstilegnelse i bruk og kostnad, samt teknologiske begrensninger, spesielt i relasjon til
målbehandling. Disse vil falme etter hvert som teknologien utvikler seg. Informantene mener
VR-teknologi egner seg spesielt godt som læringsverktøy tilgjengelig i ordinær tjeneste, eller
som et supplement i ordinær trening. Det er delte oppfatninger om teknologien kan erstatte
ordinær trening.