Sammendrag:

På 1980-tallet innførte Luftforsvaret F-16 som nytt kampfly, og tiden etterpå var
preget av flere alvorlige ulykker og nestenulykker. Siden tidlig 2000-tallet har kampflymiljøet
vært preget av få ulykker, til tross for høy grad av risiko i det arbeidet de gjør. De første
kampflyene av typen F-35 landet på norsk jord i 2017, og har siden den gang tatt over alle
oppgavene det gamle flyet F-16 hadde. Med nytt fly og ny teknologi følger også nye regler,
prosedyrer og rutiner. Studiens problemstilling er «Hvordan har innføringen av F-35 påvirket
sikkerhetskulturen i kampflymiljøet i Luftforsvaret?» og vi har utarbeidet forskningsspørsmål
som tar for seg temaene sikkerhet og sikkerhetskultur, menneskelig faktor, samt læring og
utvikling. Studien er gjennomført med kvalitativ metode gjennom semi-strukturerte intervju
med seks informanter, hvor alle er piloter på det nye kampflyet. Med hjelp av refleksiv
tematisk analyse har vi funnet hovedtemaet sikkerhetskultur, samt fem tema; kunnskap og
kompetanse, kultur, arbeidsmiljø, samhandling og risikoreduserende arbeid. Studien viser at
skvadronen vi undersøkte har mange gode tiltak for å ivareta sikkerheten og
sikkerhetskulturen i sin avdeling. De jobber systematisk i sitt sikkerhetsarbeid og har en
kultur preget av åpenhet og rettferdighet. Ledelsen er synlige og legger godt til rette for både
læring, utvikling og en åpen, ærlig og god sikkerhetskultur. Innføringen av F-35 har ført til
noe høyere fokus på sikkerhetsarbeidet, men det aller meste som gjøres på skvadronen i dag
stammer fra en allerede godt etablert sikkerhetskultur og et tydelig fokus på sikkerhet i alle
ledd av arbeidshverdagen. Skvadronen er preget av høyt arbeidspress og en prestasjonskultur
som bringer med seg både positive og negative faktorer, men studien konkluderer likevel med
at sikkerheten og sikkerhetskulturen i kampflymiljøet er god. Studien har samlet data fra en
særegen organisasjon som til daglig jobber med svært høy risiko, men de mekanismene som
ligger til grunn for arbeidet som gjøres mener vi likevel kan være overførbart til andre
organisasjoner som ønsker å videreutvikle sitt interne sikkerhetsarbeid og egen
sikkerhetskultur. Studien foreslår ytterlige forskning på andre personellkategorier som
samarbeider tett med pilotene, samt se på andre nasjoner og sammenligne med funn gjort i
Norge.