Sammendrag:

Sikkerhetsstyring har vært et aktuelt tema i Sjøforsvaret i mange år, men ble virkelig satt på
dagsorden på nytt etter ulykken mellom KNM Helge Ingstad og TS Sola. Det har ført til at
mye av sikkerhetsstyringen i Sjøforsvaret har blitt gjennomgått og fornyet. Organisasjonen
har med andre ord blitt bevisst et behov for å videreutvikle sin sikkerhetsstyring.
Ubåttjenesten som er en del av Sjøforsvaret, er ikke noe unntak fra dette.
Denne oppgaven søker derfor å undersøke problemstillingen «hva kan Ubåttjenesten gjøre for
å videreutvikle sin sikkerhetsstyring?». Formålet med undersøkelsen er å se hvilke grep
Ubåttjenesten kan gjøre internt i egen organisasjon for å oppnå dette. De tre hovedområdene
som vil bli undersøkt er de ansattes opplevelse av sikkerhetsstyringen, sikkerhetskulturens
mulige innvirkning på sikkerhetsstyringen, og faktorer som kan påvirke etterlevelsen av
sikkerhetsstyringen.
Det teoretiske rammeverket for oppgaven stammer fra Hollnagels teori om
sikkerhetsperspektivene Safety-I og Safety-II (Hollnagel, 2015). Oppgaven undersøker
hvordan Ubåttjenesten plasserer seg med tanke de to perspektivene og hvordan de kan bruke
sikkerhetsperspektivene i videreutviklingen av sikkerhetsstyringen. Oppgaven er utformet
som en casestudie som gjennomfører en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse, og benytter
spørreskjema for datainnsamling.
De viktigste funnene i oppgaven tyder på at Ubåttjenesten totalt sett har en god
sikkerhetsstyring, hvor mye kan videreføres i eksisterende form. Samtidig er det funnet rom
for forbedring eller videreutvikling innenfor enkeltområder.
De ansatte opplever i stor grad at målsetninger innenfor sikkerhetsarbeidet oppfylles. Det ser
ikke ut som etterlevelsen av målsetningene påvirkes av hvilket ledelsesnivå i organisasjonen
de stammer fra. Det ser derimot ut som om målsetninger som er forankret over flere
ledlesesnivå oppleves som viktigere blant de ansatte.
Sikkerhetskulturen kjennetegnes som en positiv sikkerhetskultur etter GAIN-indeksen, og
proaktivitet er et kulturtrekk som oppleves som viktig av både ledelse og ansatte. Resultatene
fra undersøkelsen kan indikere at de grunnleggende antakelser i sikkerhetskulturen
(holdninger, normer etc.) har større innvirkning på etterlevelsen av sikkerhetsstyringen enn de
uttalte verdiene (målsetninger, policyer etc.).
Safety-I er det mest fremtredende sikkerhetsperspektivet i organisasjonen, selv om både
Safety-I og Safety-II scorer høyt. Spesielt innenfor ulykkesgranskning ser vi en tydelig
tendens mot Safety-I fremfor Safety-II. Dette vil være et område hvor Ubåttjenesten kan
eksperimentere med en Safety-II tilnærming for å videreutvikle sikkerhetsstyringen.
Nesten alle de ansatte er villige til å avvike fra prosedyrer, hvis de anser det som nødvendig.
Dette kan være et tegn på godt «sjømannskap», eller et tegn på manglende respekt for
prosedyrer. I videre forskning kan dette være spesielt interessant å undersøke nærmere.
Resultatene viser at de ansatte er svært godt kjent med hvordan de kan rapportere hendelser.
Det ser likevel ut som det underrapporteres på nesten-ulykker. Dette er et konkret område som
kan forbedres for å støtte opp under en Safety-II tilnærming til sikkerhetsstyringen.