Sammendrag:

Denne oppgaven utforsker relasjonskompetanse og dens betydning for lederskapet til
unge offiserer i en luftoperativ kontekst. Rapportens problemstilling lyder som følger: Hvilken
betydning har relasjonskompetanse for lederskapet til unge offiserer i Luftvernbataljon
Ørland? Problemstillingen undersøkes gjennom forskningsspørsmål som gransker hvor
bevisste de unge offiserene er på relasjonskompetanse, hvordan relasjonskompetansen
kommer til uttrykk, og på hvilken måte offiserene opplever at relasjonskompetanse har
betydning for deres evne til å løse oppdrag.
Oppgavens litteratur er hentet fra fagbøker om relasjonskompetanse, samt Forsvarets
egne publikasjoner om ledelse. Spurkeland (2021) sine underdimensjoner for
relasjonskompetanse: menneskeinteresse, tillit, dialogferdigheter, tilbakemeldinger,
relasjonsbygging, utvikling og motivasjon, synlighet, konflikthåndtering, emosjonell
modenhet og prestasjonshjelp er nøkkelbegreper i denne oppgaven.
Studien er gjennomført etter en kvalitativ fenomenologisk modell, der fenomenet er
studert gjennom en tverrsnittsundersøkelse. Datagrunnlaget er empirisk og innhentet gjennom
dybdeintervju med utvalgte offiserer i Luftvernbataljon Ørland. Datagrunnlaget er behandlet
ved hjelp av datastøttet kvalitativ dataanalyse, gjennom programmet NVivo.
Studien viser at relasjonskompetanse har betydning for lederskapet til offiserene fordi
Forsvarets valgte ledelsesfilosofi muliggjøres gjennom tillit og relasjonsbygging som
dimensjoner i relasjonskompetanse. Synergieffekter som medbestemmelse, utvikling, robuste
relasjoner og kollektiv læring er også av betydning for lederskap under oppdragsløsning.
Relasjonskompetansens påvirkning må sees i et langsiktig perspektiv. På kortere sikt er det
mindre påvirkning og endring som skjer som følge av relasjonskompetanse.
Relasjonskompetanse kommer til uttrykk hos offiserene gjennom deres relasjonelle oppførsel
og beskrivelsen av denne, samt sin nysgjerrighet og mentalisering ovenfor sine ansatte.
Dimensjonene i relasjonskompetanse er i stor grad enten eksplisitt eller implisitt bevisst,
gjennom selvstendig bruk av fagbegrep eller teori-nære refleksjoner rundt egne erfaringer.
Unntaket er dimensjonen dialogferdigheter som fremstår mindre viktig og mindre kjent enn
de andre dimensjonene.