FORVALTNINGSDATABASEN

Tesdal, Ingvill Katrine (2022):

Koblingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan: Har kommunen et styringssystem som sikrer at de oppfyller kommunelovens formål om å være effektive, tillitskapende og bærekraftige organisasjoner?

Nord universitet

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/3062821/Tesdal.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/3062821

Antall sider:

85

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5248

Disse opplysningene er sist endret:

19/7 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

I denne oppgaven har jeg studert hvordan den strategiske styringen foregår i to norske
kommuner. Formålet med denne utredningen har vert å utforske i hvilken grad de strategiske
målene framkommer i økonomiplanen og hvordan det er synliggjort i økonomiplanen. I 2018
var ny kommunelov et faktum, den gav føringer til kommunene om å være effektive,
tillitsskapende og bærekraftig. Kommunelovens kapittel 14 sier at økonomiplanen skal vise
hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier følges opp. Kommunene er en viktig
tjenesteleverandør av velferdsgoder i det norske samfunnet dermed vil statens mål om et
bærekraftig velferdssamfunn være med å prege styringen av kommunene.
Gjennom en case-studie av to forholdsvis like kommuner ønsker jeg å vise hvordan de
strategiske målene i kommuneplanens samfunnsdel henger sammen med kommunens
økonomiplan. Studiens resultat viser at den strategiske ledelse ønsker å tilfredsstille kravene i
den nye kommuneloven. Funnene viser at kommunene har et strategisk styringssystem, men
den strategiske ledelsen bruker det ikke som et verktøy for å nå målene i kommuneplanens
samfunnsdel, det er heller ikke synliggjort i økonomiplanen. Det strategiske perspektivet er
borte, og begge kommunene har en arbeidsmåte som fremmer et kortidsperspektiv. Studien
viser at de begrensede ressurser påvirker utførelsen av målene i begge- case kommunen, fordi
målene ikke er prioritert og kommunisert slik de burde. Funnene viser at den ene kommunen
har en styring som er brukerorientert, mens den andre kommunen har en styring som er
systemorientert. Mine funn viser at kommuneplanens samfunnsdel og til dels økonomiplanen
ikke fungerer slik hensikten er, det er planer som ikke brukes i det strategiske arbeidet.
Oppgaven er relevant i den forstand at den gir kunnskap om hvordan de begrensede
økonomiske ressursene preger styring av kommunene, der plan ikke henger sammen med
økonomi. Jeg ønsker at mine funn skal bidra til å øke søkelyset på de kommunale planene og
gjøre de til en naturlig del av den strategiske styringen i kommunene.