Sammendrag:

Formålet med denne oppgaven har vært å få frem økt kunnskap om hvilke mestrings- og
motivasjonsfaktorer som er viktigst for mellomledere i NAV, herunder deres opplevelse av
opplevd støtte og handlingsrom. NAV er en viktig velferdsaktør som står ansvarlig for en
tredjedel av statsbudsjettet, innsikt i hva som skaper mestring og motivasjon hos ledere i NAVs
arbeid- og tjenestelinje ser vi derfor som interessant. Vi har gjennomført semistrukturerte
dybdeintervju med seks avdelingsledere i NAV Trøndelag fra enheter av ulik størrelse og
geografisk plassering innad i regionen. Vi har funnet at opplevelsen av mellomlederrollens
utfordringer i stor grad stemmer overens med gjeldende teori, både gjennom utfordringen med å
være bindeledd mellom nivåene, balansere relasjons- og ledelsesoppgaver mot drift, å være
endringsaktør i topplederinitierte prosesser, samt kompleksiteten i jobben som krever strenge
prioriteringer. Funnet som skiller seg fra gjeldende litteratur er at informantene oppgir en
opplevelse av å inneha stor grad av handlingsrom.
Mestring er en viktig forutsetning for indre motivasjon. De viktigste faktorene for mestring for
mellomlederne er å ha tillit og handlingsrom, være del av et sosialt fellesskap, samt lykkes med
målsetninger og skape resultater. Ser vi spesifikt på motivasjonsfaktorer, er de viktigste NAVs
samfunnsoppdrag og opplevelsen av å utgjøre en forskjell, at regelverk og rammer oppleves som
meningsfulle, tilhørighet og å bli sett, det å skape utvikling, se potensiale og bygge lag. Funnene
indikerer stor grad av prososial motivasjon, samt faktorer for indre motivasjon eller fremmende
for indre motivasjon, men også flere faktorer som kan virke hemmende for indre motivasjon.
Opplevd støtte er viktig for mellomledere i sin arbeidsutøvelse, og informantene opplever å ha
ledere som er der om man trenger det. Enkelte informanter ønsker tettere oppfølging. Også
ledergruppen og medarbeiderne beskrives som viktig for opplevd støtte, samtidig som noen
opplever ledergruppen som ineffektiv og konkurrerende om begrensede ressurser.
Ut fra dette kan det vurderes at NAV som organisasjon ville vært tjent med å tilrettelegge for de
oppgitte positive faktorene for mestring og motivasjon, og parallelt være bevisst på faktorene
som kan hemme utvikling av mestringsopplevelse og især indre motivasjon. Dette vil kunne gjøre
mellomlederne mer resistente mot organisasjonelle stressorer, i bedre stand til å løse oppdraget
som ledere og samtidig øke affektiv organisasjonstilhørighet.