Sammendrag:

Denne studien omhandler Ordning for Militært Tilsatte (OMT), som er en av de mest
omfattende reformene Forsvaret har gjennomgått i moderne tid. Ordningen har endret
personellsøylen i Forsvaret fra et felles enhetsbefalskorps, til to komplementære søyler –
henholdsvis spesialist og offiser. Ordningen ble iverksatt 1. januar 2016 og
organisasjonsendringen skulle foregå over fire år. 1. januar 2021 ble innføringen og
overgangen til ny ordning ferdigstilt.
Studien ser nærmere på effekten av Luftforsvarets implementering av ordningen, sett opp mot
positivt lederskapsteoretisk perspektiv. Oppgaven er avgrenset til å gjelde for Luftforsvaret
som våpengren. Det er benyttet en kvalitativ metodetilnærming hvor empirien er samlet inn
gjennom semi-strukturerte intervju av spesialister, befal og offiserer fra alle ledelsesnivå i
Forsvaret. I tillegg støttes empirigrunnlaget av offentlige dokumenter og sekundærlitteratur
utgitt av Luftforsvaret i forbindelse med innføringen av OMT.
Funnene i studien viser at det er en avvikende tendens mellom toppnivåets uttalte målbilde og
den praksis som nyttes i Luftforsvaret på utøvende nivå. Med utgangspunkt i et ønske om
velfungerende command teams i kombinasjon med en balansert lederatferd, oppstår en form
for friksjon i skillet mellom direkte og indirekte ledelse, da de yngre offiserene ikke opplever
sin kompetanse som tilstrekkelig opp mot det komparativt erfarne befalet på avdeling. En
opplevelse som videre underbygges av indikasjoner på at toppnivåets målbilde ikke er godt
nok kjent blant befal og spesialister på utøvende nivå, hvilket igjen gir et divergerende syn på
forventninger opp mot rolle, ansvar og myndighet mellom befal og offiser. Konsekvensene av
dette gir også utslag i forholdet mellom autoritet, makt og tillit blant personellet på
avdelingene. Samtidig indikerer våre funn at på midlere og høyere nivå oppleves
organisasjonens evne til å utøve ledelse av militære operasjoner og beslutningsprosesser som
styrket etter innføringen av OMT.
Det er fortsatt kun kort tid siden implementeringen har blitt erklært ferdig gjennomført, og det
er sannsynligvis flere kulturelle og organisatoriske faktorer som ikke helt har satt seg som
følge av dette. For Luftforsvaret vil det i tiden fremover være viktig å sikre involvering og
forståelse blant det yngre personellet på utøvende nivå for å sikre at både profesjon og
organisasjonskulturen utvikles i henhold til eget målbilde og i tråd med Forsvarets Grunnsyn
på Ledelse.