Sammendrag:

Velferdsstaten er et tema som stadig settes på dagsorden. Status i dag er at oljeinntektene
synker og at befolkningen blir eldre. Dette fører til at inntektene til staten Norge blir mindre.
Det brukes derfor mye tid, energi og ikke minst kapital på å omorganisere offentlige etater.
Målet er at de skal øke effektiviteten, og dermed være kostnadsbesparende, slik at den norske
velferdsstaten kan fortsette å eksistere selv med lavere nasjonale inntekter og en eldre
befolkning.
NAV-reformen medførte at det ble opprettet spesialiserte forvaltningsenheter, hvor målet var
at effektiviteten og den faglige kvaliteten skulle øke. På bakgrunn av dette er hensikten med
avhandlingen er å vurdere om opprettelsen av de spesialiserte forvaltningsenhetene i NAV har
gitt de resultater myndighetene forventet. Den nærmere problemstillingen er om, og i hvilken
grad, effektiviteten og den faglige kvaliteten har blitt bedre sammenlignet med tiden før
spesialiseringen. Helt konkret betyr dette at målet med avhandlingen er å undersøke om
spesialiseringen har ført til redusert saksbehandlingstid og høyere faglig kvalitet på
vedtakene, det vil si lavere omgjøringsprosent i egen enhet og i klageinstans.
Først vil avhandlingens problemstilling blir presentert og aktualisert, før det blir foretatt en
begrepsavklaring av ordet «velferdsstat». Det blir videre gitt en kort presentasjon av
organiseringen av velferdsstaten i de to andre Skandinaviske landene. Deretter vil det bli det
gitt en gjennomgang av relevant litteratur, hvor hovedfokuset er teori om spesialisering og
maskinbyråkratiet, samt kostnadseffektivitet i offentlig sektor med særlig fokus på juridisk
saksbehandling, herunder forvaltningsloven.
Studiet er blitt gjennomført som en målevaluering av en enkeltcaseundersøkelse med en
analyseenhet. Da spesialiseringen ble gjennomført i 2016, er tidsperioden avhandlingen tar for
seg begrenset til årene 2013 til 2019. Det empiriske grunnlaget bygger på intervjuer,
spørreundersøkelse og statistisk materiale. Det har vært naturlig å ta utgangspunkt i Yin sin
teoretiske strategi og tidsserieanalyse, og det er videre foretatt en univariat analyse av det
statistiske materialet.
Studiet viser at antall omgjorte klager i klageinstansen har gått ned etter 2016. Dette kan tyde
på at kvaliteten i de sakene som oversendes til klageinstansen har økt. Studiet viser imidlertid
at saksbehandlingstiden har økt, og at det ikke er skjedd en nevneverdig reduksjon i antall
omgjøringer i egen enhet. Konklusjonen er derfor at målene myndighetene har satt når det
gjelder opprettelsen av de spesialiserte forvaltningsenhetene kun delvis er nådd.