Khromova, Viktoriya; Marthinsen, Bjørn; Balstad, Christian (2020):
Løgn, svik og bedrag? En casestudie av studiestedsstruktur-prosjektet ved Nord Universitet
Nord universitet
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
Omtale:
https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/2734101
Antall sider:
121
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
5260
Disse opplysningene er sist endret:
24/7 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Tema for denne oppgaven er hvordan Nord universitet gjennom sin endringsprosess har
arbeidet for å etablere forståelse blant de ansatte for viktighet av styrevedtak som ble fattet
knyttet til ny studiestedsstruktur.
Hensikten med studien er å få innsikt i hvordan deltakere i prosjekt «Fremtidig
studiestedsstruktur» og ansatte i linjeorganisasjonen opplever prosessen i forkant av vedtaket
og hvordan det oppleves at det er blitt jobbet for å skape forståelse for viktigheten. Dette vil
undersøkes gjennom problemstillingen:
«Hvordan har Nord Universitet gjennom studiestedsstrukturprosjektet jobbet for å etablere en
forståelse blant de ansatte for at endringen var både viktig og nødvendig for videre utvikling
av universitetet?»
For å utforske denne problemstillingen ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål:
1) Hvordan ble det arbeidet for å etablere en forståelse av viktigheten av etablering av
prosjekt «Fremtidig studiestedsstruktur» blant de ansatte?
2) Hvordan arbeidet prosjektet med endringsprosessen frem til vedtaket ble fattet?
3) Hvordan arbeidet prosjektet for å sørge for god forankring og kommunikasjon blant de
ansatte?
Problemstillingen og forskningsspørsmålene er blitt utforsket ved bruk av et eksplorativt
forskningsdesign. Gjennomføringen av undersøkelsen er basert på strategi som fremkommer
av kvalitativ casestudie med elementer fra fenomenologi, og videre er det blitt benyttet en
kvalitativ metode i form av semistrukturert intervju for selve innsamlingen.
Sett i lys av rammeverk for endringsledelse viser funn at universitetet har kjørt en prosess som
i stor grad samsvarer med dette rammeverket. I og med at universitetet i starten av prosessen
ikke viste omfanget av de strukturelle endringene, så var man ikke i stand til å kjøre en
sekvensiell prosess. Trinnene i prosessen ble kjørt i parallell og fortløpende tilpasset etter hvert
som man fikk en bedre diagnose av type endring.
Hovedfunnet vårt viser at selv om universitetet brukte mye energi på å diagnostisere type
endring, ble det ikke utført egen analysere knyttet til organisasjonskultur og slagmark.
Istedenfor å bruke tid på å gjennomføre gode analyser valgte prosjektet tilsynelatende å basere
sine valg på antagelser, teft og intuisjon noe som vår forskning vist medførte at det var enkelte
målgrupper som universitetet ikke klarte å involvere og kommunisere til i en slik grad at man
etablert en forståelse av viktigheten av endringen.