Sammendrag:

Som ledere i offentlige virksomheter opplever vi å stå i kontinuerlige omorganiserings- og
endringsprosesser. Deler av dette er drevet av ønsket om bedre oppgaveløsning, men noe er
også drevet av ønsket om å effektivisere driften. Sistnevnte har ikke blitt mindre etter at
Regjeringen i 2015 innførte en avbyråkratiseringsreform (ABE reformen) som skulle bidra til
å øke omstillingstakten i offentlig sektor. Denne reformen innebar i prinsippet at man
reduserte driftsbudsjettene med et årlig rammekutt.
I forarbeidet til denne oppgaven, når vi skulle finne ut hva vi ønsket å se nærmere på, var
endring et område som alle tre kunne tenke seg å undersøke. Siden en av oss arbeider i
skatteetaten, en etat som nettopp har gjennomført en stor endringsprosess, så ble denne
endringen grunnlaget for vår studie.
Som innbyggere har vi over tid opplevd å gå fra en situasjon der vi måtte fylle ut vår egen
selvangivelse til der vi i dag får ferdig utfylt skattemelding. Har man ikke merknader til denne
kan man forholde seg rolig og både skatteoppgjør og avregning skjer gjennom en
helautomatisk prosess. Vi fant det derfor spennende å kunne se nærmere på en prosess i en
organisasjon som har omstilt seg så mye som skatteetaten har. Hovedfokuset i oppgaven er
endring, som står i midten i vår forskningsmodell. Vi ønsket å se på hvordan denne
endringsprosessen til skatteetaten ble opplevd av lederne, da antall ledere i etaten er
betraktelig redusert fra tidligere, samtidig som et vesentlig antall medarbeidere har fått nye
arbeidsoppgaver. Organisasjon, ledelse, kultur og kommunikasjon er derfor også en del av
forskningsmodellen.
Vår forskning er gjennomført kvalitativt og vi har brukt en casestudie kombinert med
grounded theory som metode. Vi har gjennom denne tilnærmingen kjent på utfordringene
med å ikke trekke inn teori før i siste del av analysen. Likevel tror vi at vi har gjort funn
gjennom denne metoden som vi ikke ville kommet fram til ved bruk av andre tilnærminger.
Vi tror selv at den analysen av informasjonen vi har fått i intervjuene, har gitt oss bredere
innsikt, og flere perspektiver enn om vi hadde hektet oss på teori først. Forskningsmodellen
og problemstillingen er utgangspunktet for vår forskning. Kjernen i denne er endring, og vi
har derfor knyttet mye av vår diskusjon til dette temaet.
Vi ønsket opprinnelig å se på effekter av «Nye skatt», men vi har gjennom arbeidet kommet
fram til at den nye organisasjonsmodellen i større grad skal klargjøre organisasjonen for
mulig framtidig endring, enn det vi trodde i utgangspunktet, og at det er tidlig å se på
effekter. Vi har også derfor sett på hva som har påvirket denne endringen, og også tatt med
forsiktige antydninger om hva som kan være viktig å sette søkelys på framover knyttet til den
valgte organisering.
Gjennom intervjuene fikk vi innsikt i hvordan lederne har opplevd den gjennomførte
endringsprosessen. Gjennom dette arbeidet har vi også fått innsikt i hvordan elementer som
kultur, kommunikasjon og ledelse har påvirket organisasjonsprosessen. Vi transkriberte
intervjuene og brukte dataprogrammet NVivo til koding, noe som har forenklet
analyseprosessen. Etter endelig koding satt vi igjen med et selektivt datamateriale som ble
grunnlaget for våre fire hovedkategorier: opptining, gjennomføring, nedfrysing og
organisering egnet for fremtiden. Disse hovedkategoriene har vært grunnlaget for den videre
diskusjon, konklusjon og anbefaling i oppgaven. Gjennom diskusjonen har vi sammenlignet
funn og aktuell teori på området.
Vi har funnet sammenhenger mellom eksisterende litteratur og funn som blant annet viser at
det er viktig å holde trykk på en endringsprosess også etter at en endring av selve
organiseringen er iverksatt, samt at det er viktig å være tydelig på mål og visjoner, gjennom at
disse begrepene fylles med et innhold som organisasjonen forstår. Det kan også være
hensiktsmessig å se på organisasjonens kultur, slik at man får innsikt i eventuelle forhold som
kan hindre eller fremme ønsket utvikling.