Sammendrag:

Gjennom oppgaven ses det på høringsprosessen til norsk revisor regulering ved hjelp av
teorier som forklarer hvordan organisasjoner burde handle for å finne ut hvilke roller og
effekter våre merknader til ny revisorlov har. Det brukes teorier om regulering, institusjoner
og organisasjoner, for å prøve å forklare hvorfor departementet behandler merknader ulikt.
Grunnen til at oppgaven gjøres er for at profesjonen, akademia og andre som mener de har
interessante innspill til revisorloven skal få disse ordentlig vurdert slik at vi kan få en bedre
lov i framtiden. Vi brukere en innholdsanalyse se for å kategorisere merknadene fra HøringNOU 2017: 15- Revisorloven innenfor holdninger, aktører, tema og aksept slik at vi kan se
tendensene som oppstår. Ved at dataen som analyseres og diskuteres er tekster samt at det er
mange tendenser som må ses nærmere på er dette kvalitativ data som kategoriseres i en
innholdsanalyse for å få kvantitativ data.
Resultatet er at det er sterk asymmetri i hvilke merknader som blir akseptert. Denne
asymmetrien gjelder for tema, hvor det vises at store interessenter og departementets
egeninteresser kan medføre slik at merknader ikke gir endringer eller endringer ikke var slik
tiltenkt. Den gjelder for aktører, hvor styringsorganer som har et mer kontrollerende
perspektiv, samt blir oppfattet som mer legitim, blir akseptert i mye større hyppighet en andre
aktører. Den gjelder for holdninger, hvor alternative merknader som viser til støtte fra
mindretall eller andre, og viser at de har tenkt gjennom temaet fra flere synspunkt blir
akseptert i høyere grad. Det å kjenne til disse trekkene er relevant for respondenter for at disse
skal ha større mulighet for å få aksepterte merknader, men det burde gjøres
dybdeundersøkelser for å forklare hvorfor disse trekkene blir prioritert.