Sammendrag:

Stortingsmelding 16 (2016/2017) sier at regjeringen vil øke kvaliteten på utdanningen i
Universitets og høgskolesektoren. NTNU har på grunn av denne stortingsmeldingen startet
arbeidet med å legge om undervisning fra tradisjonelle undervisningsmetoder til mer
aktiviserende læringsmetoder. NTNU har hatt flere pilotprosjekter på å se hvordan de kan
endre tradisjonelle undervisningsarealer til aktive undervisningslokaler. Vi har i denne
oppgaven valgt å se på følgende forskningsspørsmål:
Implementering av ny teknologi i læringsarealer som blir tilrettelagt for aktiv læring ved
NTNU.
• Hvor er beslutningen om endring av læringsarealer forankret i organisasjonen?
• Hvilke utfordringer møter lærerne med de nye undervisningsarealene?
• Hvilke kvaliteter bør aktive undervisningsrom ha?
Vi har valgt å bruke en forskningsstrategi som baserer seg på en eksplorativ tilnærming i form
av en casestudie med flere analyseenheter. Vår problemstilling krever en utforskende
tilnærming og målet er å sikre kvaliteten på analyseringen av datamaterialet vi har samlet inn.
Våre funn viser at forankring i ledelsen ved NTNU er viktig for å klare å få til en omstilling
til aktive læringsmetoder. Vi finner at det må lages strategier for større utrullinger av aktive
læringsarealer og at støttesystemene må oppskaleres for at NTNU skal klare å nå sine mål om
mer aktiviserende læring. Det må også bygges flere undervisningsrom som er klargjort for
aktiv læring.