Sammendrag:

Kommunene er stadig utsatt for nye farer og påkjenninger, og de har gjennom lov om
kommunal beredskapsplikt (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) ansvaret
for befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunene skal utføre et omfattende systematisk
arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ved å identifisere risiko og sårbarheter,
forebygge hendelser og sørge for nødvendig beredskap og håndteringsevne.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke de offentlige systemene som skal ivareta vår
sikkerhet og trygghet. Jeg har valgt et forskningstema som omhandler Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin kommuneundersøkelse og tilsynene
Fylkesmannen utfører. Disse skal sammen gi et bilde av kommunenes status på arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap. Selve oppgaven går ut på å undersøke i hvilken grad
kommunene ivaretar sine beredskapsoppgaver.
Med utgangspunkt i tematikken i oppgaven har jeg utarbeidet følgende problemstilling:
Gir kommuneundersøkelsen i regi av DSB og Fylkesmannens tilsyn det
samme bildet av hvordan kommunene utfører arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap i Trøndelag?
Jeg har benyttet meg av metodetriangulering ved å bruke en kombinasjon av kvalitativ og
kvantitativ analyse som har tillatt meg å studere temaet fra ulike sider. Jeg har utført
dybdeintervjuer, dokumentanalyser, observasjonsstudier og en spørreundersøkelse hvor jeg i
2017 hentet inn primærdata fra 32 av 48 kommuner i Nord- og Sør Trøndelag.
Det er økt fokus på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ute i kommunene, samtidig
som risikobildet er dynamisk og stadig endrer seg. For å lykkes med beredskapsarbeidet må
ledelsen i kommunen anerkjenne arbeidet i form av bevisste prioriteringer. Det må bevilges
nødvendige ressurser som nok tid, tilstrekkelig med personell, rett kompetanse og
økonomiske midler til å utføre arbeidet (Eriksen, 2011). Majoriteten av kommunene bekrefter
at de har utfordringer med ressurstilgangen, og dette bidrar til at kommunene ikke kan drive
med kontinuerlige forbedringer av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Oppsummert kan jeg si at kommuneundersøkelsen i regi av DSB samt Fylkesmannens tilsyn
gir det samme bildet av hvordan kommunene i Trøndelag utfører arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap. Utfordringene som går igjen, er mangel på ressurser, behov
for styrket kompetanse og bedre samvirke. Kommunene utrykker frustrasjon over
pådriverrollen. De er pålagt å samhandle med eksterne aktører, men har ingen
sanksjonsmuligheter overfor aktører som ikke deltar.
Så min konklusjon blir da at kommunene har flere utfordringer som begrenser de til å utføre
samfunnssikkerhets- og beredskapsoppgavene som de er påkrevd, kommune utfører et godt
stykke arbeid med de forutsetningene de har