Loe, Runa Sedolfsen (2018):
Politiansattes intensjoner om å engasjere seg i endringsstøttende adferd. En kvantitativ studie av omstillingen i Finnmark politidistrikt som følge av Nærpolitireformen
Nord universitet
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2566922/Loe.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Omtale:
https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/2566922
Antall sider:
95
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
5276
Disse opplysningene er sist endret:
24/7 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Tema for denne oppgaven er hvilke faktorer som kan forklare arbeidstakeres intensjoner om å
engasjere seg i endringsstøttende adferd. For å undersøke dette nærmere har jeg gjennomført
et kvantitativt studium av omstillingen i Finnmark politidistrikt som følge av Nærpolitireformen, og teoretisk rammeverk har vært Teorien om planlagt adferd. Hensikten har vært å
kartlegge hvordan ansatte forholder seg til omstilling og hvordan endringsledelse kan bidra til
å skape en god omstillingsprosess. Problemstillingen er som følger:
Hvilke faktorer kan forklare politiansattes intensjoner om å engasjere seg i endringsstøttende
adferd?
Ut fra denne ble det utledet tre forskningsspørsmål:
1. Vil politiansattes holdning, subjektive norm og opplevde adferdskontroll påvirke deres
intensjoner om å engasjere seg i endringsstøttende adferd?
2. Vil politiansattes informasjonstilgang, mulighet til deltakelse og tidligere aktivitet
knyttet til endringene påvirke deres intensjoner om å engasjere seg i endringsstøttende
adferd?
3. Vil faktorene kommunikasjon, deltakelse og tidligere adferd indirekte påvirke
intensjoner gjennom holdning, subjektiv norm og opplevd adferdskontroll?
Intensjon, holdning, subjektiv norm og opplevd adferdskontroll er sentrale begreper i Teorien
om planlagt adferd, og defineres kort her: Intensjon er indikasjonen på et individs villighet til
å utføre en gitt adferd. Holdning er en persons samlede vurdering, enten positiv eller negativ,
av å utføre adferden det er snakk om. Subjektiv norm reflekterer opplevd sosialt press til å
utføre eller ikke utføre adferden, mens opplevd adferdskontroll defineres som graden av
hvorvidt adferden blir opplevd å være under viljestyrt kontroll eller ikke.
Med utgangspunkt i litteratur om endringsledelse og Teorien om planlagt adferd ble det
formulert ni hypoteser som skulle testes statistisk ved hjelp av regresjonsanalyse. En
spørreundersøkelse ble sendt ut til de ansatte i Finnmark politidistrikt, hvorav endelig utvalg
utgjorde 111 respondenter. Resultatene fra analysen viser at de ansattes holdninger og
subjektive normer påvirker deres intensjoner om å engasjere seg i endringsstøttende adferd,
mens opplevd adferdskontroll ikke påvirker de ansattes intensjoner om å engasjere seg i
endringsstøttende adferd. Hva gjelder informasjonstilgang, mulighet til deltakelse og tidligere
adferd er det kun sistnevnte faktor som påvirker de ansattes intensjoner om å engasjere seg i
endringsstøttende adferd, og denne påvirkningen skjer indirekte gjennom holdning og
subjektiv norm.
Oppgaven tester ut Teorien om planlagt adferd i en ny organisasjonsmessig sammenheng og
kan bidra med innsikt i hvordan man kan bruke endringsledelse til å gjennomføre gode
omstillingsprosesser.