Sammendrag:

Instruks for Luftfartstilsynet, Reglement for økonomistyring i staten med
bestemmelser om økonomistyring i staten, Instruks om økonomistyring for
Luftfartstilsynet og de årlige tildelingsbrevene til Luftfartstilsynet stiller krav til
Luftfartstilsynet om en effektiv drift. Kravene til effektivitet og effektiv ressursbruk er
mange, men de er lite konkrete. Luftfartstilsynets års rapportering for perioden 2007-
2012, er lange og omfattende hvor det informeres om gjennomførte aktiviteter, i
mindre grad om resultater av arbeidet, mens det i svært liten grad er fokusert på om
ressursene er brukt effektivt. Vi har i denne oppgaven sett på om Luftfartstilsynet
drives effektivt. I arbeidet har vi tatt utgangspunkt i kostnadseffektivitet i betydning
av minimalisering av ressursbruken for å nå et oppgitt mål. Vi har innhentet data fra
Luftfartstilsynet, Jernbanetilsynet og Sjøfartsdirektoratet og sammenlignet etatene. I
tillegg har vi kartlagt Luftfartstilsynets utvikling over tid.
Sjøfartsdirektoratet kommer totalt sett best ut i disse sammenligningene, de tar 7 av
10 førsteplasser, mens Jernbanetilsynet kommer dårligst ut. De resterende 3
førsteplassene går til Luftfartstilsynet. Analysen bekrefter til en viss grad at større
enheter er mer effektive enn små enheter ved at de kan utnytte ressursene på en
bedre måte og fordele faste kostnader på flere personer. For Sjøfartsdirektoratet kan
stort volum være viktig for å opprettholde et kompetansemiljø som kan levere høy
kvalitet, bedre læring og kan bidra til at medarbeiderne blir stadig dyktigere i
utførelsen av arbeidet.
I tillegg har vi studert utvikling av økonomiske nøkkeltall i Luftfartstilsynet for
perioden 2007-2012. Vi ser at Luftfartstilsynet bruker stadig mer av sine ressurser –
både personell og økonomi – til rekruttering. Undersøkelsen viser at det tar lang tid
før en nyansatt er 100 % produktiv, og at det over en 3-årsperiode er et estimert
gjennomsnittlig produktivitetstap på 0,76 årsverk per nyansatt.
På grunnlag av analyse av Luftfartstilsynet og andre transporttilsyn har vi foreslått
effektivitetsforbedringer i Luftfartstilsynet ved å stabilisere arbeidsstokken, aktiv bruk
av prøvetidsordningen og analyse av regnskapsposten «annet». I tillegg anbefales
Luftfartstilsynet å vurdere kontrollspennet, totale antall ledere og om enkelte
avdelingsdirektører også kan være seksjonsleder.
Når det gjelder lokaler anbefales det å vurdere kontorfellesskap med Jernbanetilsynet
i Oslo og revurdere om en skal ha 100 % kontordekning ved hovedkontoret i Bodø,
eventuelt fremleie deler av lokalene eller skaffe nye oppgaver som krever økning av
personell.
Det anbefales videre å vurdere samarbeid med andre transporttilsyn i Norge innenfor
kvalitetsarbeid, HMS-tilsyn, om utvikling og opplæring innen tilsynsmetodikk og i
vurdering av om det er hensiktsmessig å danne et Transporttilsyn.