Sammendrag:

I denne oppgaven er det gjort en studie av budsjettprosessene i skolesektoren og i pleie- og
omsorg i Bodø kommune. Problemstillingen er: Hvordanforegår budsjettprosessen i
skolesektoren og i pleie- og omsorg i Bodø kommune? Hovedformålet med analysen er å finne
ut hvordan budsjettprosessen foregår i disse to sektorene, hva som er felles i prosessene og
hvor forskjellene ligger. Videre blir det pekt på likheter og forskjeller i forbindelse med
beslutningstaking, hvordan sektorene opplever kommunens økonomisystem, og hvordan
læring på sektornivå foregår.
For å belyse problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i normativ teori for hvordan
budsjettprosessen bør foregå. Fordi datainnsamling har vist at budsjettprosessen ikke foregår
på tradisjonelt vis, har jeg sett på alternative syn på budsjettprosessen. Dette omfatter
dekobling, budsjettspill, inkrementell styring og rituell styring. Jeg har intervjuet
virksomhetsledere i pleie- og omsorg, rektorer i skoler og rådgivere ved de respektive
avdelingene. Jeg har observert ressursmøter i skolene og budsjettoppfølgingsmøter i pleie og
omsorg. Jeg har også studert budsjetter, regnskaper og øvrige styringsdokumenter.
Oppgaven viser at budsjettprosessen i casesektorer ikke foregår etter et tradisjonelt syn, men
at den bærer preg av både dekobling, budsjettspill, inkrementell styring og rituell styring. Det
er imidlertid forskjell på skoler og pleie- og omsorg knyttet til i hvor stor grad alternativ
styring er representert. Fordi strategi, budsjett, regnskap og evaluering til dels foregår
uavhengig av hverandre, så eksisterer det løse koblinger i økonomistyringsprosessen. Spesielt
er denne dekoblingen representert i utarbeidelse av strategidokumentene, hvor
virksomhetsledere og rektorer ikke er inkludert. Det foreligger også et budsjettspill i
forbindelse med budsjettutarbeidelsen. Spillet er likevel begrenset på grunn av
budsjetteringsmetoden som brukes av toppledelsen (nedbritingsmetode). Mine funn har også
vist at det foregår en inkrementell styring på kommunenivå siden budsjettene utarbeides på
bakgrunn av fjorårets budsjett justert for planlagt aktivitet. Budsjettering innenfor avdelingene
foregår derimot etter et tradisjonelt syn. I tillegg bidrar spenningen mellom resultatstyring og
profesjonsstyring til at det foregår en rituell styring. Her er de relasjonelle kontraktene viktig
for å skape tillitsforhold mellom aktørene.