Sammendrag:

Beredskap er en av de viktigste oppgavene for spesialisthelsetjenesten. Beredskap som
tjeneste oppfyller kravene til det klassiske samfunnsøkonomiske fellesgode.
Sykehusstrukturen i Nord-Norge er sannsynligvis bedriftsøkonomisk ulønnsom, men kan
likevel være samfunnsøkonomisk lønnsom. Differansen mellom disse to perspektivene må
identifiseres og samordnes dersom kravene til god virksomhetsstyring skal oppfylles.
Beredskap er en betydelig kostnad ved mange mindre sykehus og frembringer en
behandlingskapasitet som er større enn behov i befolkningen. Den store ressursbruken på en
desentralisert beredskap gjør at det blir etablert en stor kapasitet for behandling ved
lokalsykehusene kanskje på bekostning av den behandling som må gjøres på de største
sykehusene, dette er spesielt fremtredende innen kirurgi. Det foreligger lite kunnskap om hva
beredskap koster og hvordan det griper inn i sykehus enes driftsmessige forhold noe som
vanskeliggjør god virksomhetsstyring innen sektoren. Mange benchmarking prosjekter tar ikke
hensyn til beredskap og har derfor begrenset verdi som styringsinformasjon. Likeledes er det
vanskelig å definere de økonomiske kostnadene ved beredskap og dette medfører problemer
med rettferdig fordeling av ressursene i spesialisthelsetjenesten. Dagens finansieringssystem
basert på DRG tankegang og innsatsstyrt finansiering forskyver fokus fra dette problemet.
Bidraget fra denne oppgaven er å øke kunnskapen på dette feltet.