Sammendrag:

Tema for denne masteroppgaven er: ”Hvilken betydning har styrene for styringen av
helseforetakene i Helse Nord?” Spørsmålet stilles i forhold til avgjørelser som fattes for
sykehusene i regionen, både administrativt og i styrene i helseforetakene.
Det er og har alltid vært et stort fokus på spesialisthelsetjenesten i Norge. Spørsmål om
organisasjonsform har vært diskutert mange ganger og gjennom flere år. I 2002 valgte Staten
å overta ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra Fylkeskommunene, og helse-Norge er i dag
delt inn i fire regioner: Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og
Helse Nord RHF. De fire regionale helseforetakene eies i sin helhet av Staten, representert
ved helse- og omsorgsministeren. De regionale helseforetakene er delt opp i lokale
helseforetak som består av flere sykehusenheter og andre enheter innen
spesialisthelsetjenesten, f. eks. distriktspsykiatriske sentre.
Hvert helseforetak er en selvstendig juridisk enhet og skal styres etter vanlige
forretningsmessige prinsipper og regnskapsloven. Et helseforetak kan likevel ikke gå konkurs,
men bortsatt fra dette gjelder kravet om å gå i økonomisk balanse (eller helst overskudd), slik
det også gjelder for andre virksomheter som produserer varer og tjenester. Hvert helseforetak
har et eget styre som er underlagt styret for Helse Nord RHF.
Formelt sett har adm. direktør i Helse Nord RHF ikke styringsrett ovenfor helseforetakene,
men han har det totale resultatansvaret (både faglig og økonomisk) for hele regionen. Adm.
direktør skaffer seg imidlertid styringsrett gjennom vedtak i styret i Helse Nord RHF,
overlevering av oppdragsdokument i foretaksmøter og andre vedtak i foretaksmøtene.
I begynnelsen av hvert år overleveres et oppdragsdokument fra Helse- og
omsorgsdepartementet til Helse Nord RHF. Formålet med dokumentet er å klargjøre
oppdraget til de regionale helseforetakene med hensyn til å realisere de politisk besluttede
målene gjennom utvikling av spesialisthelsetjenesten. Oppdraget fra Helse- og
omsorgsdepartementet til Helse Nord RHF videreføres til helseforetakene i
oppdragsdokumentet som overleveres i foretaksmøte med ledelsen av helseforetakene.
Det er en klart uttrykt påstand i Helse Nord at oppdragsdokumentene opp gjennom årene er
blitt stadig mer detaljerte og omfattende. I tillegg til denne påstanden kommer det faktumet at
det er etablert et velfungerende forum av adm. direktører i helseforetakene i Helse Nord
(direktørmøte). Dette forumet representerer en sterk administrativ linje mellom det regionale
helseforetak og de underliggende helseforetakene, og det fattes mange administrative
avgjørelser gjennom enighet mellom direktørene i helseforetakene. Spørsmålet én kan stille
seg er i hvilken grad styrene i helseforetakene involveres i disse avgjørelsene.
Det er et dilemma at to så sterke hensyn her står ovenfor hverandre: Sterk eierstyring på den
ene siden og en klar selvstendig organisering på den andre siden. Det kan diskuteres om man
med dette er på kollisjonskurs med reformens formål om ansvarliggjøring av sykehusenhetene
for måloppnåelsen, både faglig og økonomisk.
Denne masteroppgaven skal bidra til å kunne vurdere hvilken betydning styrene har for
styringen av helseforetakene i Helse Nord. For å kunne vurdere dette har jeg sett på styrets
rolle i et helseforetak, basert på tilgjengelig litteratur og aktuelle lover (helseforetaksloven,
aksjeloven m. m.). Videre har jeg sett på hvordan sakslistene utformes, og hvem som
bestemmer hvilke saker som fremmes for styret i helseforetaket. Jeg har også prøvd å belyse,
hvordan styremedlemmene opplever sin rolle som den øverste ledelsen av et helseforetak.
Det ble gjennomført en spørreundersøkelse som ble sendt til 61 personer som har hatt eller
fortsatt har styreverv i ett eller flere helseforetak i regionen samt alle nåværende adm.
direktører i helseforetakene. Innen svarfristen hadde 56 personer besvart spørsmålene (nesten
92 %). I tillegg har jeg intervjuet adm. direktør i Helse Nord RHF, og jeg har hatt samtaler
med andre ressurspersoner som har bidratt til å få svar på spørsmålene i oppgaven.
Jeg sitter igjen med inntrykk av at mange styremedlemmer er seg bevisst sin rolle, men at de
samtidig ser sin begrensning med hensyn til politikken som spesialisthelsetjenesten i Norge
styres etter og en stadig sterkere eierstyring. Styrenes arbeid preges i stor grad av det
økonomiske fokuset på spesialisthelsetjenesten i Norge.
Strategier utformes regionalt, og disse gjelder også for de lokale helseforetakene. Styrene har
ikke funnet sin egen strategiske rolle innen spesialisthelsetjenesten slik den er organisert pr.
dags dato.
Styrets organiseringsoppgaver preges i stor grad av samarbeidet mellom administrasjonen på
det regionale og det lokale helseforetaksnivået. Når det gjelder styrets kontroll- og
egenoppgaver, så viser spørreundersøkelsen at styremedlemmer er mer aktive, og de
involveres i langt større grad. Men kontrolloppgavene begrenser seg i all hovedsak til
økonomi.
Med hensyn til utarbeidelsen av sakslisten så ser det ut til at noen styremedlemmer er mer
aktive enn andre som mener at sakslistene i stor grad utarbeides av administrasjonen, til dels i
samarbeid med styreleder.
Når strategi- og organiseringsoppgavene i stor grad ivaretas av den administrative linjen, så
har styrene i helseforetakene kun kontroll- og egenoppgavene igjen. Spørreundersøkelsen
viste at styrene i stor grad ivaretar sine kontrolloppgaver og i noen mindre grad også
egenoppgavene.
Etter min oppfatning burde Staten som eier helseforetakene se nærmere på organiseringen av
disse. Nødvendigheten av egne juridiske enheter med eget styre bør vurderes i en slik
gjennomgang. Dersom styrene i helseforetakene i all hovedsak utøver sin kontrollfunksjon i
helseforetaket, og denne kontrollen i stor grad er preget av det økonomiske fokuset, samt
evaluere sitt eget arbeid (og eventuelt daglig leders arbeid), så kan disse oppgavene like godt
overtas av administrasjonen i det regionale helseforetaket. Helseforetakenes administrasjon og
daglig ledelse kan rapportere direkte til RHF-administrasjonen, og adm. direktør i det
regionale helseforetaket rapporterer til RHF-styret eller administrativt til departementet. Krav
og eierstyring kan formidles fra RHF-et til HF-administrasjonen uten å måtte gå den formelle
veien via foretaksmøte med styret i helseforetaket. Dette ville også føre til mindre byråkrati
mellom nivåene.
Med bakgrunn i teorien, gjennomføringen av undersøkelsen, drøftingen av funnene og
ovennevnte oppsummering konkluderer jeg med at styrene i helseforetakene kun har
begrenset betydning for styringen av helseforetakene
Som en konsekvens av min konklusjon vil jeg anbefale at det vurderes nærmere å avvikle
helseforetakene som egne juridiske enheter.