Sammendrag:

Fonrmlet med denne masteroppgaven var å kartlegge hvordan fusjonen mellom Statoil ASA
og Hydro ASAs Olje- og gassdivisjon påvirket konkurranseevnen til den norske olje- og
gassklyngen. I prosessen med denne oppgaven fant jeg at det ikke finnes noe godt verktøy for
å foreta en slik analyse. Mitt viktigste bidrag har derfor vært å utvikle et slikt verktøy.
Gjennom å anvende Porters Diamant (Porter, 1990) i kombinasjon med teori knyttet til
fusjoner i arbeidet med å kartlegge fusjonens effekter, har jeg vist at dette verktøyet også kan
anvendes til å påvise fusjoners konsekvenser for klyngers konkurranseevne.
Studien viser at de mest sentrale effektene fusjonen har fått på næringen har vært knyttet til
den økte rnarkedsmakten StatoilHydro fikk elter fusjonen. Gjennom fusjonen ble selskapet
nærmest totaldominerende som operatør på norsk sokkel, noe som får konsekvenser både for
andre konkurransesituasjonen på dette nivået i næringskjeden, men også for
konkurransesituasjonen på andre nivåer.
I tillegg ser det ut til at mangfoldet på norsk sokkel kan bli mindre, dersom selskapet ikke er
seg sitt ansvar bevisst. Og det er nettopp på dette området fusjonen viser seg å kunne være
mest skadelig, fordi dette mangfoldet har vært den viktigste faktoren for næringens
konkurranseevne.