FORVALTNINGSDATABASEN

Hjelseth, Anja Kristin Salte (2010):

Egner balansert målstyring seg som styringsverktøy i videregående opplæring? : en studie av Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag fylkeskommuner

Norges Handelshøyskole

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/bitstream/handle/11250/168773/Hjelseth%202010.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Omtale:

https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/168773

Antall sider:

99

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

5352

Disse opplysningene er sist endret:

31/7 2024

Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:

Sammendrag:

Denne masteroppgaven ser på bruken av balansert målstyring (BMS) i videregående opplæring basert på innføringen og erfaringene i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag fylkeskommer. Følgende to problemstillinger ligger til grunn for oppgaven: • Har innføring av balansert målstyring i videregående opplæring bidratt til mer relevant styringsinformasjon for ledelsen i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag fylkeskommune? • Kan en ut fra resultatene i de to fylkene konkludere med at balansert målstyring generelt kan være et egnet styringsverktøy for videregående opplæring? For å svare på problemstillingene ble det samlet inn data via sentrale dokument i fylkeskommunene og gjennom intervjuer med til sammen 6 intervjuobjekter fra den sentrale politiske og administrative ledelsen i fylkeskommunene. Det ble brukt semistrukturerte intervjuer som ga rom for noe improvisasjon underveis, men som samtidig var basert på en utarbeida intervjuguide som gjorde at resultatene kunne sammenlignes i ettertid.Hovedfunnene i oppgaven tyder på at innføring av BMS i Sogn og Fjordane fylkeskommune ikke er gjennomført i tråd med måla en hadde for innføring av BMS, men at en har lykkes noe bedre i videregående opplæring som er tema i denne oppgaven enn i andre deler av organisasjonen. Det er derfor belegg for å si at innføring av balansert målstyring i liten grad har ført til relevant styringsinformasjon. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i større grad nådd måla ved innføring av BMS, og det kan konkluderes med at innføring av BMS har ført til mer relevant styringsinformasjon for ledelsen. Begge fylkene har forbedringspotensial når det gjelder å følge opp det som rapporteres inn i vertøyet, for å sikre en bedre politisk forankring og finne bedre styringsparametre. Svaret på problemstilling to er ja, men det krever tilpasning. Det viktigste hensynet er at videregående opplæring er en del av offentlig sektor som er politisk styrt. I tillegg vil det være en fordel å innføre systemet i fylkeskommunene som helhet og ikke bare for videregående opplæring. De største fordelene med innføring av BMS vil være at en får fokus på flere områder enn bare økonomi, og riktig bruk av verktøyet vil legge til rette for mer overordnet styring både for politikere og administrativ ledelse.