Sammendrag:

StatoilHydro har innført Beyond Budgeting som styringssystem i hele sin virksomhet, og i den forbindelse blant annet gått bort ifra tradisjonell budsjettstyring. Styringssystemet er satt sammen av prinsipper som beskriver hvordan StatoilHydro skal styres, gjennom organisasjonskultur, administrativ oppbygning og økonomisk styring. I disse prinsippene har StatoilHydro-lederne tilgjengelig informasjon, som benyttes som grunnlag for å styre enheten.
Denne oppgaven har som formål å beskrive hvordan ledere innhenter informasjon tilgjengelig gjennom styringsprinsippene, og analysere hvordan de videre fortolker og anvender denne. Blant annet tar oppgaven sikte på å finne ut om StatoilHydro-lederne anvender styringssystemet til informasjonsinnhenting i samsvar med styringssystemets intensjon, og hvordan de benytter denne informasjonen i kontroll- og beslutningssituasjoner. I tillegg analyseres og sammenlignes ledere med bakgrunn fra henholdsvis Statoil og Hydro, for å vurdere om ulik overgang til Beyond Budgeting har noe å si for hvordan lederne forstår og anvender styringssystemet. Lederne fra Statoil har erfaring fra et styringssystem som gradvis utviklet seg mot Beyond Budgeting, mens lederne i Hydro ble introdusert for Beyond Budgeting i forbindelse StatoilHydro-fusjonen i 2007.
Den første delen av oppgaven fungerer som en introduksjon til utredningen. Kapittel 1 beskriver først bakgrunnen for rapporten, og presenterer deretter oppgavens tredelte problemstilling.
Del II beskriver teorien som oppgaven bygger på. For å skape et felles perspektiv forklarer kapittel 2 først det tradisjonelle synet på styringssystemet, og beskriver deretter utviklingen av styringssystemet fram mot Beyond Budgeting. Kapittelet avsluttes med en presentasjon av prinsippene bak Beyond Budgeting. Kapittel 3 presenterer teori som underbygger analysen i oppgaven. Styringssystemet beskrevet som en pakke med styringsprinsipper forklares og begrunnes med utgangspunkt i teori av Malmi og Brown (2008). Videre vil lederes innhenting, fortolkning og anvendelse av informasjon til kontroll og beslutninger, defineres og forklares. Til slutt integreres denne teorien i et rammeverk, som også er utgangspunkt for analysen.
6
Del III beskriver valg av metode for oppgaven. Kapittel 4 oppsummerer valgene gjort for innsamling og analyse av datamaterialet i et forskningsdesign. Først presenteres StatoilHydro som studieobjektet for analysen. Videre begrunnes hvorfor caset ansees som det mest hensiktsmessige rammeverket for studiet, og det argumenteres for bruk av kvantitative dybdeintervjuer. Del IV i oppgaven er empiri og analyse. I kapittel 5 presenteres styringssystemet i StatoilHydro som en pakke med kulturelle, administrative og økonomiske styringsprinsipper. Deretter analyseres systemets sammensetning av prinsipper og avhengighet mellom disse. Det er funnet tre eksempler på motstridende prinsipper i systemet, i enhetenes mulighet til å sette kostnadstak, driftsenhetenes pålagte styring etter lisensbudsjetter og avkrevd rapportering utenom de formelle rapporteringsrutinene i systemet.
I kapittel 6 og 7 analyseres ledernes innhenting, fortolkning og anvendelse av informasjon. Analysen er inndelt i et kapittel for ledere med bakgrunn fra henholdsvis Statoil og Hydro. Funnene tyder på at eks-Statoilledere i stor grad har oversikt over informasjon tilgjengelig i styringssystemet, og anvender det slik det er tiltenkt. Lederne er fornøyde med prinsippene i systemet, men er derimot svært kritiske til det de opplever som prinsipper som strider i mot Beyond Budgeting-tankegangen. Eks-Hydrolederne er en mer fragmentert gruppe. Mens noen forstår og anvender styringssystemet slik det er tiltenkt, er det andre som kun benytter seg av enkelte deler av styringssystemet for informasjonsinnhenting og som ikke er fornøyd med Beyond Budgeting som styringssystem.
Kapittel 8 sammenligner resultatene fra de to foregående kapitlene, og likheter og ulikheter analyseres og diskuteres. Videre konkluderes det med at hvordan en leder introduseres for Beyond Budgeting, synes å påvirke oppfatningen og bruken av informasjonen fra styringssystemet.
Oppgavens avslutning er i del V. Kapittel 9 oppsummerer de viktigste funnene i analysen og ser disse i forhold til forskningsspørsmålene. Lederne opplever at Beyond Budgeting har endret informasjonstilgangen i organisasjonen, først og fremst ved at budsjettet ikke er tilgjengelig som styringsverktøy. Som en konsekvens har det blitt økt fokus på mål- og verdistyring i StatoilHydro. Videre har Beyond Budgeting endret hvordan lederne innhenter
7
informasjon, og anvender denne til kontroll og som beslutningsgrunnlag. Til slutt belyser kapittelet informantens vurdering av manglene i styringssystemet. Kapittel 10 presenterer problemstillinger som egner seg for videre forskning. Med utgangspunkt i funnene i utredningen kunne det blant annet vært interessant å analysere nærmere styringsprinsippenes kompatibilitet i ulike enheter med ulike styringsbehov og rammebetingelser og hvordan den pågående finanskrisen påvirker forståelsen og anvendelsen av Beyond Budgeting.