Sammendrag:

Vi har foretatt en gjennomgang og drøfting av relevant corporate governance teori opp mot telecombransjen generelt og Telenor spesielt. Vi finner at den viktigste disiplinerende faktoren ovenfor ledelsen i statskontrollerte selskap er konsentrasjon av eierskap. Isolert sett gir dette tegn om god eierstyring. Minoritetsaksjonærene deler imidlertid ikke alltid målene til den kontrollerende aksjonæren.
På denne bakgrunn formulerer vi følgende hypoteser:
Hypotese 1: Selskap med stor statlig eierandel blir helt eller delvis benyttet for å oppnå politiske mål som går på tvers av bedriftsøkonomiske hensyn. Dette gir seg utslag i dårligere økonomiske nøkkeltall for selskap med stor statlig eierandel enn for tilsvarende selskap uten stor statlig eierandel.
Hypotese 2: Aksjemarkedet er i stand til å forutse at selskaper med stor statlig eierandel vil ha en lavere performance enn tilsvarende selskaper uten statlig kontroll. Dette gjør at disse selskapene er priset lavere i aksjemarkedene.
Med utgangspunkt i hypotesetestningen vi vil komme med følgende konklusjon:
”De forventinger vi har til innvirkning av statlig eierskap, basert på anerkjent teori og tidligere empiriske undersøkelser, ble ikke støttet i vår analyse. Til tross for til dels motstridende indikasjoner, er våre forventinger med hensyn på sammenheng mellom eierskap og performance uforandret”.