Sammendrag:

Som en teoretisk referanseramme ble det i utredningens tredje kapittel gjort rede for
grunnleggende innovasjonsteori. Sentrale tema var her innovasjonsprosessen, en kort
presentasjon av (til dels motstridende) resultater av inkubasjon, et lineært versus interaktivt
innovasjonsperspektiv, samt regionale innovasjonssystem og Triple Helix modellen. Den mest
sentrale innsikten var gjerne det synet på regionale innovasjonssystem som fremgikk av Triple
Helix modellen: Her betraktes innovasjonsaktører som et nav mellom næringsliv,
virkemiddelapparat og kompetansemiljø. Som vi senere så spesielt for Bergensregionen,
syntes det å være særlig mye å hente ved å bedre koblingene ut mot kompetansemiljøet.
Ved en gjennomgang av ”Benchmarking of Business Incubators” (CSES, 2002) og ”God
praksis for inkubatorvirksomhet i Storbritannia” (Elvestad og Lullau, 2000) kom det fram at
lokal forankring, en strategisk plan med basis i lokale vekstimpulser, lederrollen og
inkubatorens samlede nettverk og kompetanse ble ansett som noen av nøkkelfaktorene for
suksess.
Fem inkubatorledere ga deretter sine kommentarer vedrørende aktiviteten ved sine respektive
inkubatorer, hver basert på ulike forutsetninger og formål. Resultatet ble en omfattende
innsikt i norsk inkubatorvirksomhet.
Grunnet datamengdens omfang ble konklusjonene i form av hovedpunkter og
læringsmomenter satt opp punktvis. Her var ikke hensikten å gi en uttømmende replikasjon av
informasjonen fremkommet tidligere i utredningen, men snarere å sette opp en ”sjekkliste”.
Tilsvarende er anbefalingene for etablering og drift av en ny samarbeidsinkubator i
Bergensregionen ikke ment som noen fullstendig prosjektplan for den videre utredningen,
men skal snarere påpeke momenter som vil være kritiske i dette arbeidet.