Sammendrag:

Denne masterutredningen har foretatt en strategisk gjennomgang av aluminiumsselskapet Norsk
Hydro ASA (‘Hydro’). Hovedformålene med oppgaven er å utforske Hydros opprinnelse og
historie sett fra et finansielt perspektiv, hvilke finansielle og strategiske utfordringer selskapet står
ovenfor i dag, samt en redegjørelse av hvordan selskapet kan ta gode strategiske beslutninger
videre for å håndtere utfordringene. Utredningen utgjør fem deler, der den første delen tar for seg
historien om hvordan Hydro gikk fra å være et industrikonglomerat, til senere å bli spisset til det
eneste globale fullintegrerte ikke-kinesiske aluminiumsselskapet på tvers av verdikjede og
markeder. Her beskrives hvordan statlig eierskap med tilhørende dype lommer kan ha ledet til
Hydros kritikkverdige kapitalallokeringer og relativt dyre oppkjøp sett i ettertid.
Den andre delen tar for seg aluminiumets verdikjede og bransjekarakteristika som en svært
kapitalintensiv næring med langsiktige kapitalinvesteringer, og Hydros posisjonering som en topp
tre spiller globalt innenfor de fleste segmenter. Denne delen har til hensikt i å gi leseren nyttig
innsikt i bransjens drivere for lønnsomhet, der også Kinas inntog de siste tiårene har intensivert
konkurransen i disfavør Hydro. I del tre presenteres Hydros svake avkastning på sysselsatt kapital
den siste tiårsperioden på omtrent halvparten av selskapets totale kapitalkostnad på 9%. Analysen
viser svak lønnsomhet som et resultat av feilslåtte kapitalallokeringer i tillegg til selskapets
posisjonering mot sluttmarkeder med lave marginer og sterkere konkurranse fra Kina. Videre tar
analysen for seg konkurrentsammenligninger der vi visualiserer hvilket justert driftsresultat før avog
nedskrivinger per solgte tonn aluminium de ulike spillerne i hvert segment oppnår. De
oppnådde resultatene viser sammenheng med posisjonering, som danner grunnlaget for vår
anbefaling om å posisjonere Hydro ytterligere mot gjenvinning, bil- og drikkeboksindustrien.
Den fjerde delen handler om bærekraft og hvordan Hydro har komparative fortrinn i produksjonen
fra vannkraft, som kan bli fordelaktig ved strengere krav fra EU, dersom vannkraft klassifiseres
som bærekraftig. Til slutt diskuteres alternative strategiske grep der anbefalingen er å splitte oppog
nedstrøm til to uavhengige selskaper for å bedre håndtere ulike risikoklasser. Vannkraft er også
vurdert skilt ut for å realisere skjulte verdier, med et prisanslag på 30 milliarder NOK